SOURCE-prisen

SOURCE-prisen løfter fram gode masteroppgaver og masterprosjekter som handler om bærekraftig og naturpositiv utvikling av fritidsboliger. 

Studenter fra NTNU innen blant annet arkitektur, planlegging og eiendomsfag ble invitert til å sende inn masterarbeidene sine. 

For å delta måtte arbeidet handle om hvordan fritidsboliger i Norge kan planlegges, utvikles eller forvaltes på en mer bærekraftig måte og med større hensyn til naturen. Temaet var bredt, men ettersom sirkulær økonomi er et av SOURCE-prosjektets fokusområder, ble arbeider knyttet til sirkularitet særlig oppmuntret. 

Bidragene belyser temaet fra ulike perspektiver, blant annet arealbruk, natur- og landskapshensyn, samarbeid med kommuner og rammer for planlegging og utvikling. Samlet gir de ny kunnskap og ulike perspektiver på hvordan utviklingen av fritidsboliger kan skje med større hensyn til natur og miljø. 

Det kom inn mange gode bidrag, og tre vinnere ble valgt ut. I 2025 ble bidragene vurdert i to kategorier: arkitektonisk prosjekt og skriftlig masteroppgave. 

Nedenfor presenterer vi først vinnerne av SOURCE-prisen, og deretter masteroppgavene som fikk hederlig omtale. 

Narve Skårsmoen 

Grå arealer – 2024 vinner  

Diplomoppgaven undersøker om såkalte «grå arealer» kan brukes til nye fritidsboliger, i stedet for å bygge ned urørt natur. Grå arealer er områder som allerede er påvirket av menneskelig aktivitet, og som kan ha potensial for ny bruk. 

I oppgaven har kandidaten utviklet en definisjon av grå arealer og kartlagt hvor slike områder kan finnes i Oppdal kommune. Analysen viser at rundt 3,14 km² kan være potensielle grå arealer. Kandidaten har også sett nærmere på et utvalg av disse områdene og vurdert om de kan egne seg for fritidsboliger. 

Resultatene viser at det kan være et betydelig potensial i å ta i bruk allerede påvirkede områder framfor å bygge ned nye naturområder. En slik tilnærming kan bidra til å ta bedre vare på natur og biologisk mangfold, samtidig som den kan gi nye muligheter for utvikling av Oppdal. 

Oppgaven gir ikke et ferdig svar på hvordan grå arealer skal kartlegges eller tas i bruk. Den viser derimot nye muligheter og inviterer til videre diskusjon om hvordan vi kan utvikle fritidsboliger med mindre belastning på naturen. Et naturlig neste steg vil være å teste løsningene gjennom konkrete pilotprosjekter. 

Hør Narve Skårsmoen fortelle om grå arealer på Grønn Hyttelab 2024.

Jakob Gilhuus 

Bærekraftig fortetting i fjellhytteområder: En mulighetsstudie – 2025 vinner til skriftlig masteroppgave 

Å bygge flere fritidsboliger i områder som allerede er utbygd, kan redusere behovet for å ta i bruk nye naturområder. Denne oppgaven undersøker hvordan fjellkommuner kan fortette eksisterende hytteområder, samtidig som de tar vare på natur, landskap og kvalitetene som allerede finnes i området. 

Kandidaten har undersøkt eksisterende planer og kart, analysert aktuelle områder og utviklet konkrete forslag til hvordan fortetting kan gjennomføres. 

Oppgaven viser at god fortetting krever kunnskap om naturen og landskapet, en grundig vurdering av hvor det er mulig å bygge mer og tydelige rammer fra kommunen. Fortetting kan redusere behovet for å bygge ut nye områder og anlegge nye veier. Samtidig må det tas hensyn til viktige grøntområder og sammenhengende naturområder. 

Konklusjonen er at fortetting kan være en god løsning når den planlegges helhetlig. Målet bør være å bruke allerede utbygde områder bedre, samtidig som natur, landskap og gode opplevelser blir tatt vare på. 

Aleksandrina Nikolaeva Bidzhekova 

Redusere miljøbelastningen fra norske fritidsboliger: En casestudie av Stølen, Oppdal – vinner av arkitekturprisen 2025 

Denne masteroppgaven undersøker hva som påvirker klimaavtrykket fra fritidsboliger, og hva som kan gjøres for å redusere det. Studien tar utgangspunkt i fritidsboliger på Stølen i Oppdal og ser på hele bildet – fra byggematerialer og energibruk til transport, infrastruktur og bruk av naturarealer. 

Resultatene viser at bruk av nye arealer og reiser til og fra fritidsboligen står for en stor del av utslippene. Samtidig viser oppgaven at det finnes flere muligheter for å redusere klimaavtrykket. 

Materialbruk er ett eksempel. Ved å velge materialer med lavere utslipp og bruke byggematerialer om igjen, kan utslippene fra materialbruk reduseres betydelig. Mer samkjøring og bruk av kollektivtransport kan også bidra til lavere utslipp fra reiser. 

Hvor mye energi fritidsboligen bruker, har også betydning. Bedre isolasjon, valg av oppvarmingsløsning og lavere temperatur når boligen ikke er i bruk, kan redusere energibehovet. 

Oppgaven viser at både planlegging, bygging og bruk av fritidsboliger har betydning for det samlede klimaavtrykket. Den anbefaler blant annet tydeligere krav til utbygging, mer ombruk av materialer og tiltak som gjør det enklere å velge mer klimavennlige transportløsninger. 

Mohammadreza Movahedi 

Regenerative Tourism Development for Promoting Environmental Sustainability in Planning Case Study of Oppdal, A Touristic Norwegian Mountainous Village 

Denne masteroppgaven undersøker hvordan turismen i Oppdal kan utvikles på en mer bærekraftig måte. Målet er å finne en bedre balanse mellom utvikling og hensynet til naturen. 

Oppgaven ser spesielt på arealbruk og infrastruktur i sentrumsområder. Den undersøker også hvordan turismen kan bidra positivt til både lokalsamfunnet og naturen. Samarbeid mellom kommunen, næringslivet og andre aktører er en viktig del av dette. 

Oppgaven viser hvordan god planlegging og samarbeid kan bidra til en mer bærekraftig utvikling av et reisemål. 

Anders Løset 

Kommunal arealforvaltning - hensynet til naturmangfold ved planlegging av fritidsbebyggelse  

Denne masteroppgaven undersøker hvordan kommunene ivaretar natur og biologisk mangfold når naturområder vurderes for utbygging. Den ser særlig på hvordan kommunene bruker lovverk og kunnskap om naturverdier som grunnlag for beslutninger om arealbruk. 

Studien tar utgangspunkt i Turufjell i Flå kommune, der det er planlagt en omfattende utbygging av fritidsboliger. Gjennom denne saken undersøker oppgaven hvordan kravene til konsekvensutredninger og naturmangfold blir fulgt i praksis. 

Resultatene viser svakheter og variasjoner i hvordan regelverket praktiseres. Oppgaven peker derfor på betydningen av gode kunnskapsgrunnlag, tydelige vurderinger og kontroll med at regelverket blir fulgt. 

Takk til SOURCE jurykomiteet  

Morten Gjerde (NTNU), Carmel Lindkvist (NTNU), Miryam Katerine Chada (NTNU/Pir 2) og Dagmar Hagen (NINA).