En tverrfaglig utviklingsprosess

Om piloten

Prosjektet Ängen, «The Meadow», på Frösön har som mål å realisere en visjon om en økolandsby, der bolig, helse, jordbruk og fellesskap utvikles i sammenheng. Ambisjonen er også at Ängen skal fungere som et besøksmål for læring og inspirasjon.

Eiendommen består av litt over fem hektar jordbruksmark på Frösön og ligger i tilknytning til friluftsliv, naturreservat og småskala bebyggelse. Dette gir gode kvaliteter og utviklingsmuligheter, men stiller samtidig krav til en gjennomtenkt utvikling som ivaretar landskap, naturverdier og lokal identitet.

Prosjektområdet ligger ved Byvägen–Toppvägen i Östersund og omfattes både av overordnet plan og delvis av detaljplan. Området består hovedsakelig av dyrkbar jordbruksmark og inngår i et kulturmiljø av nasjonal interesse.

På eiendommen finnes også to eldre, forlatte bygninger med behov for rehabilitering. Dersom prosjektet skal utvikles utover eksisterende byggerett, vil det være behov for planendring. Det gjør det særlig viktig å synliggjøre hvilken verdi prosjektet kan skape for fellesskapet og hvordan jordbruks- og kulturverdiene kan ivaretas.

Utviklingen av stedet har vært utforsket gjennom flere pilotsamlinger, der eksperter innen blant annet landskap, natur, arkitektur, sirkularitet, permakultur og stedsutvikling har bidratt med kunnskap og anbefalinger.

Prosjektvisjonen

Prosjekteiernes visjon bygger på fire hovedtemaer: bolig, helse, jordbruk og fellesskap.

Ambisjonen er å utvikle 15–22 husholdninger med fellesfunksjoner, der bygg og infrastruktur er basert på giftfrie, fornybare og i størst mulig grad selvforsynte løsninger. Prosjektet skal kombinere high-tech og low-tech, være lokalt forankret og samtidig fungere som et sted for læring, utvikling og inspirasjon.

Relevans

Sted og landskap

Stedsanalysen viste et åpent kulturlandskap med sterke kvaliteter knyttet til utsikt, jordbruksmark, skog, våtmark og rekreasjon. Området har vid utsikt mot Oviksfjällen, Åre og Storsjön, samtidig som terrenget, vegetasjonen og eksisterende randsoner skaper mindre, mer skjermede rom.

Området brukes i dag til blant annet turer, bærplukking, ski, sykling og annen friluftsaktivitet. Dette betyr at framtidig utvikling må balansere nye funksjoner med eksisterende bruk og landskapskvaliteter.

Landskapsanalyse og økosystemtjenester

Landskapsanalysen viste at eiendommen ligger i en overgang mellom tettsted og kulturlandskap, og inngår som en del av områdets blågrønne struktur. Samtidig representerer den en viktig reserve av bynær jordbruksmark.

Økosystemtjenester ble brukt som verktøy for å synliggjøre hvordan naturen bidrar med blant annet matproduksjon, regulering av vann, rekreasjon og naturmangfold. Dette gir et bredere beslutningsgrunnlag og gjør det enklere å vurdere hvilke kvaliteter som bør bevares og hvilke som kan styrkes gjennom prosjektet.

Naturverdier og naturkvaliteter

Området består av flere ulike natur- og arealtyper, blant annet jordbruksmark, blandingsskog, furuskog, tidligere kulturmark og arealer som allerede er påvirket.

Pilotarbeidet viste at omfang, plassering og byggemetode vil ha stor betydning for hvordan en framtidig utbygging påvirker naturverdiene. Ved å begrense arealbruken og prioritere arealer med lavere naturverdi kan negative konsekvenser reduseres. Samtidig er det viktig å bevare skog, jordbruksmark og områder med stor rekreasjonsverdi.

Et sentralt perspektiv var å ikke bare redusere skade, men også undersøke hvordan prosjektet kan forbedre områdets økologiske tilstand. Tre hovedgrep ble trukket fram:

• skape nye naturverdier i sterkt påvirkede områder

• restaurere delvis skadede områder

• bevare eksisterende naturverdier

Dette krever blant annet god kartlegging, tydelige krav til entreprenører, skånsomme byggemetoder og oppfølging gjennom hele prosessen.

Prosessen

Pilotarbeidet ble gjennomført som en serie samlinger der ulike fagmiljøer belyste prosjektet fra flere perspektiver. Arbeidet omfattet blant annet landskapsanalyse, naturverdier, naturbaserte løsninger, regenerativ turisme, permakultur, sirkularitet og arkitektur.

Felles for samlingene var et ønske om å forstå stedet før løsningene ble utviklet, og å se natur, bygg, matproduksjon, fellesskap og økonomi som deler av samme system.

Naturbaserte løsninger

Det ble undersøkt hvordan prosjektet kan arbeide med naturen framfor mot den. Dette innebærer blant annet å bruke den eksisterende topografien, ta hensyn til vind, sol og snø, håndtere vann på naturbaserte måter og integrere vegetasjon i arkitekturen.

Naturbaserte løsninger kan for eksempel være grønne tak, restaurering av våtmark, lokal overvannshåndtering og bruk av naturlig vegetasjon for å redusere erosjon og styrke biologisk mangfold.

Stedsutvikling og regenerativ turisme

Piloten undersøkte også hvordan turisme kan bidra positivt til både miljø og lokalsamfunn. Regenerativ turisme ble introdusert som en tilnærming der besøk ikke bare skal redusere negativ påvirkning, men bidra med noe tilbake til stedet.

Dette innebærer blant annet å skape lokale ringvirkninger, legge til rette for læring og møte mellom besøkende og lokalsamfunn, og utvikle synergier mellom prosjektet og andre lokale initiativer. Samhandling mellom kommune, næringsliv og sivilsamfunn ble trukket fram som viktig.

Permakultur og felles dyrking

Permakultur ble brukt som et verktøy for å utforske hvordan matproduksjon, natur og fellesskap kan utvikles i sammenheng.

Et sentralt prinsipp var å starte i liten skala og lære underveis. Ved å observere stedet før større inngrep gjøres, kan løsninger gradvis tilpasses naturforholdene og brukernes behov.

Det ble blant annet diskutert hvordan området kan deles inn i ulike soner for skog, eng, dyrking, beite og vann, og hvordan tiltak som frukttrær, felles dyrking, vannhåndtering og veksthus kan bidra både til matproduksjon og fellesskap.

Sirkularitet og eksisterende bygg

Sirkularitet ble utforsket med særlig vekt på bygningsvern, gjenbruk og lokale materialer. Et sentralt prinsipp var å reparere og gjenbruke framfor å rive og erstatte.

Eksisterende bygninger og lokal byggeskikk ble sett på som ressurser som kan videreutvikles. Det ble også diskutert hvordan mindre testprosjekter og midlertidige bygg kan brukes som arenaer for læring, eksperimentering og samarbeid mellom blant annet kommuner, bedrifter, skoler og universiteter.

Arkitektur som del av stedet

Den avsluttende arkitektursamlingen tok utgangspunkt i kunnskapen som var bygget opp gjennom de tidligere samlingene. Deltakerne arbeidet kreativt med hvordan framtidige bygg og funksjoner kunne plasseres og utformes.

Et tydelig mønster var at forslagene tok utgangspunkt i eksisterende natur- og landskapskvaliteter. Mange av tiltakene var små og lette, med begrenset inngrep i naturen, mens større konstruksjoner i flere tilfeller ble løftet fra bakken eller foreslått i naturbaserte materialer.

Det ble også lagt stor vekt på å bevare vegetasjon, utsikt og eksisterende bygninger, samt å integrere dyrking, møteplasser og fellesfunksjoner i prosjektet.

Resultat

Pilotarbeidet peker samlet mot en utviklingsretning der natur, fellesskap, læring og sirkularitet ses i sammenheng.

En viktig konklusjon er at framtidig utvikling bør ta utgangspunkt i stedets eksisterende kvaliteter, framfor å erstatte dem. Arkitekturen bør tilpasses og forsterke natur- og kulturlandskapet, og bygg bør være fleksible og kunne endres over tid.

Lokale materialer, eksisterende bygninger og tradisjonelle byggeteknikker bør brukes der det er mulig. Samtidig kan nye løsninger for energi, vann, dyrking og selvforsyning integreres i arkitekturen.

Pilotarbeidet framhever også betydningen av å utvikle prosjektet trinnvis: starte smått, teste løsninger, lære underveis og gradvis bygge videre på det som fungerer.

På denne måten kan Ängen utvikles som et sted som både skaper verdi for dem som bor der, styrker natur- og landskapskvalitetene og fungerer som en læringsarena for mer regenerative måter å bo, bygge og leve på.