Om prosjektet
Denne nettsiden er resultatet av prosjektet SOURCE som har pågått i årene 2023-2026. Prosjektet er et Norsk-svensk samarbeidsprosjekt som retter seg mot små og mellomstore bedrifter (SMB) samt kommunene i fjellregionen Trøndelag–Jämtland–Härjedalen.
Gjennom samarbeid mellom kommuner, forskningsmiljøer og SMB har prosjektet jobbet med ulike piloter. Hver pilot har forsøkt å utvikle konkrete eksempler og nye løsninger som viser hvordan fritidsboligprosjekter kan bygge naturen opp, i stedet for å bryte den ned.
Prosjektet er en del av Interreg som er EUs program for grenseoverskridende regionalt samarbeid som fremmer sosial og økonomisk utvikling. Programmet finansierer prosjekter som styrker samarbeid, utveksler kunnskap og bidrar til felles løsninger – på tvers av landegrenser.
Nasjonalparken Næringshage og Mittuniversitetet har vært prosjektledere for SOURCE.
Om prosjeklederne
Nasjonalpaken Næringshage (NNH)
NNH er et etablert kompetansemiljø i Oppdal med ni ansatte, som utvikler og leder prosesser i skjæringspunktet mellom næringsliv, kommuner og forsknings- og kunnskapsmiljøer. De har særlig sterk erfaring innen reisemålsutvikling og besøksforvaltning, der de kombinerer strategi, analyse og medvirkningsprosesser for å skape helårige, attraktive og bærekraftige destinasjoner – fra masterplan og stedsutvikling, til besøksstrategier for store naturattraksjoner og nasjonalparkområder.
Innen fritidsboligutvikling har de over flere år bygget spisskompetanse på grønn omstilling og enn mer naturpositiv utvikling. Gjennom prosjektløpet fra «Grønn fjellhageby» og «Kompetanseløft for bærekraftig fritidsnæring» jobber de konkret med løsninger for naturrestaurering, naturbaserte løsninger, sirkulær ressursbruk og fritidsboliger som styrker lokalsamfunn og regenerativ turisme – i tett samarbeid med SMB, kommuner og forskningsmiljøer.
Mittuniversitetet (MIUN)
Sett inn...
Om forskningsmiljøene
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn. NINA ble etablert i 1988.
NINAs virksomhet omfatter både forskning og utredning, miljøovervåking, rådgivning og evaluering. NINA har stor bredde i kompetanse og erfaring med både naturvitere og samfunnsvitere i staben. NINA har kunnskap om artene, naturtypene, samfunnets bruk av naturen og sammenhengene med de store drivkreftene i naturen.
Deres overordna mål er å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling ved å levere forskningsbasert og aktuell kunnskap om naturmangfold, klima og samfunn.
NINA har bidratt med sin kunnskap inn i tema «Naturhensyn».
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
NTNU er et internasjonalt orientert universitet med hovedsete i Trondheim og campuser i Gjøvik og Ålesund. NTNU har en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, en rekke profesjonsutdanninger og en stor faglig bredde som også inkluderer humaniora, samfunnsvitenskap, økonomi, medisin, helsevitenskap, utdanningsvitenskap, arkitektur, entreprenørskap, kunstfag og kunstnerisk virksomhet.
NTNU har fem satsingsområder for forskning innen samfunnssikkerhet, hav og kyst, fellesskap, energi og helse og livsvitenskap. Satsingsområdene skal bidra til å løse vår tids komplekse utfordringer.
NTNU har bidratt med sin kunnskap inn i tema «Bygget miljø».
Mittuniversitetet (MIUN)
MIUN, eller Mid Sweden University, er et statlig universitet med campus i Sundsvall og Östersund. Universitetet ble etablert i 1993 gjennom en sammenslåing av høgskolene i Sundsvall/Härnösand og Östersund, og fikk universitetsstatus i 2005. Det tilbyr et bredt spekter av programmer innen teknologi, naturvitenskap, samfunnsfag og humaniora, og er kjent for sin satsing på fjernundervisning og fleksible studiemuligheter.
MUIN har bidratt med sin kunnskap inn i tema «Bygget miljø».
PIR2
PIR2 ble etablert i 1994 . I dag har PIR2 to sidestilte kontorer i Oslo og Trondheim. PIR2 har bred kompetanse innen alle arkitekturfagene og jobber ansvarsfullt og med innlevelse og engasjement med store og små utfordringer og prosjekter. Med en helhetlig og åpen tilnærming skaper de prosjekter og strategier som skal gjøre verden bedre.
Hos oss jobber dedikerte landskapsarkitekter, arkitekter, interiørarkitekter, landskapsurbanister, planleggere, urbanister, bærekraftrådgivere og prosessledere.
PIR2 er partner i Nasjonal kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen- en kunnskapsarena for ambisiøse aktører fra ulike deler av byggebransjen som vil bidra til en sikulær omstilling.
PIR2 har bidratt med sin kunnskap inn i tema «Samfunn og reiseliv».
White arkitektkontor
White er et av Skandinavias ledende arkitektkontorer. De arbeider med bærekraftig arkitektur, design og byutvikling i en internasjonal kontekst for nåværende og kommende generasjoner. White sin misjon er å, med arkitekturens kraft, drive omstillingen til et bærekraftig liv.
Med utgangspunkt i de globale målene for bærekraftig utvikling ønsker de å skape gode livsmiljøer innenfor planetens grenser. I flere tiår har de bygget selskapet med mange ulike kompetanser for å kunne ta oss av utfordringene som følger med en verden i stadig endring. For at samfunnet skal kunne nå de fastsatte bærekraftsmålene må vi omstille oss nå. Ingen klarer å drive endring alene, men sammen med kunder, brukere og samarbeidspartnere blir vi sterke og kan snu utviklingen mot en mer bærekraftig framtid.
White har bidratt med sin kunnskap inn i tema «Naturbaserte løsninger».
Kärnvirke Arkitektur
Kärnvirke Arkitektur ble etablert i 2020, med et tydelig utgangspunkt i behovet for omstilling i bygg- og eiendomssektoren. Selskapet bygger på en ambisjon om å redusere klimaavtrykk gjennom arkitektur, og tar utgangspunkt i at byggenæringen står for en betydelig andel av globale utslipp.
Virksomheten arbeider med arkitektur og design som skal fremme gode, sunne og varige byggede miljøer. Et sentralt fokus er bevisst materialbruk, inkludert valg av sunne og robuste materialer, samt en helhetlig forståelse av materialenes egenskaper og livsløp. Arkitekturen forstås som et virkemiddel for å uttrykke og operasjonalisere samtidens verdier, refleksjoner og behov.
Kärnvirke har bidratt med sin kunnskap inn i tema «Naturbaserte løsninger».
Bakgrunn for tematikken
Fritidsboligutvikling beslaglegger store arealer med natur, noe som har betydelige konsekvenser for miljøet. I Norge står hytteutbygging for omtrent en fjerdedel av all nedbygging av natur. Tap av natur er identifisert som en av de største globale risikoene for samfunn, økonomi og biologisk mangfold. Både EU og FN setter høye krav til naturbevaring, og det er forventet at også SMBer og kommuner må tilpasse seg disse kravene.
Målsettinger
Innen 2030
Redusere klimagassutslipp med minst 55 %
| Parisavtalen / Klimaavtale med EU |
Null netto avskoging
| Norge: Regjeringens klimaplan |
Redusere klimagassutslipp med minst 63 %
| Sverige: Klimapolitiske rammeverket |
Verne 30 % av land og havområder globalt
| Naturavtalen (COP15, Montreal) |
Restaurere 30 % av ødelagt natur globalt
| Naturavtalen (COP15) |
Innen 2050
Norge og Sverige er lavutslippssamfunn 90-95 % kutt
| Nasjonale mål |
Global klimanøytralitet
| Parisavtalen |
Hvorfor er hytta så viktig for oss?
Fritidsboligutvikling – eller hyttebygging – har i løpet av de siste tiårene blitt et tydelig og omfattende innslag i arealbruken i norske og svenske fjellkommuner. Hytta er mer enn et bygg; den er tett knyttet til friluftsliv, rekreasjon og følelsen av frihet – og representerer for mange et alternativt livsrom for ro, samvær og naturnærhet. I både Norge og Sverige har hytta en særstilling som kulturelt fenomen.
En viktig økonomisk drivkraft
Fritidsboligutviklingen gir store økonomiske ringvirkninger i den enkelte kommune. I mange kommuner anses hytteutvikling som et viktig virkemiddel for lokal næringsutvikling, økt bosetting og opprettholdelse av tjenestetilbud.
Utfordringene ved veksten
Fra enkle hytter i utmark har fritidsboligene utviklet seg til helårstilpassede sekundærboliger med høy komfort og økende arealbehov. Disse bygges ofte i naturområder med høy økologisk verdi, og kan føre til tap av naturmangfold, fragmentering av leveområder og redusert økologisk funksjonalitet. I tillegg kan hytteveksten bidra til sosiale spenninger, som konflikter mellom fastboende og fritidsinnbyggere, press på infrastruktur og ulike interesser i bruken av landskapet.
Økende krav og nye forventninger
Utviklingen av fritidsboliger må også forstås i lys av de store samfunnsomstillingene vi står i: Naturkrisen og klimakrisen. Internasjonale forpliktelser som Verdens naturavtale og FNs bærekraftsmål gjør det klart at dagens praksis ikke kan videreføres uten endring. Arealforvaltningen må ta hensyn til naturens tålegrenser og bidra til restaurering og vern av økosystemer. Dette krever nye verktøy, kriterier og samarbeidsformer – både i planlegging, utbygging og forvaltning – og understøttes av nasjonale virkemidler som plan- og bygningsloven og kommuneplanens arealdel.
Fra lineær til regenerativ utvikling
Recabin belyser hvordan fritidsboligutvikling i fjellområder kan skje på måter som ikke bare reduserer belastningen på natur og samfunn, men også kan være et forsterkende positivt bidrag. Dette er imidlertid ikke en oppskrift eller fasit. Det finnes ingen enkle svar på hvordan fritidsboligutviklingen bør foregå fremover. Alle løsninger må tilpasses det enkelte sted, og forutsetter langsiktig samarbeid, lokal forankring, tverrfaglig innsikt – og ikke minst tålmodighet.
Recabin ønsker å legge til rette for diskusjon og læring på tvers av fagmiljøer, bransjer, kommunegrenser og nasjonale skiller. Vi tror på en tverrfaglig tilnærming for å utvikle fremtidig praksis for fritidsboligutvikling. Innholdet vil også være relevant for planleggere, politikere, rådgivere, utbyggere, hytteforeninger og andre aktører som ønsker å forstå og påvirke utviklingen.
Kontakt
Mittuniversitetet
E-post:
Nettside:
Nasjonalparken Næringshage
E-post: post@nasjonalparkhagen.no
Nettside: www.nasjonalparkhagen.no