Om ReCabin
Denne nettsiden er resultatet av prosjektet SOURCE som har pågått i årene 2023-2026. Prosjektet er et norsk-svensk samarbeidsprosjekt som retter seg mot små og mellomstore bedrifter (SMB) samt kommunene i fjellregionen Trøndelag–Jämtland–Härjedalen.
Prosjektet er en del av Interreg som er EUs program for grenseoverskridende regionalt samarbeid som fremmer sosial og økonomisk utvikling. Programmet finansierer prosjekter som styrker samarbeid, utveksler kunnskap og bidrar til felles løsninger – på tvers av landegrenser.
Klyv Innovasjon og Mittuniversitetet har vært prosjektledere for SOURCE. I tillegg har en fast gruppe med fagpartnerne vært involvert i prosjektet; Kärnvirke Arkitektur, White Arkitekter, Mittuniversitetet, NTNU, Pir2 Arkitekter og Norsk institutt for naturforskning.
I samarbeid med kommuner, forskningsmiljøer og SMB har prosjektet jobbet med ulike piloter. Hver pilot har forsøkt å utvikle konkrete eksempler og nye løsninger som viser hvordan fritidsboligprosjekter kan bygge naturen opp, i stedet for å bryte den ned.
Om prosjektlederne
Klyv Innovasjon
Klyv Innovasjon er et utviklings- og innovasjonsmiljø med base i Oppdal. Vi jobber sammen med næringsliv, kommuner og kunnskapsmiljøer for å utvikle nye løsninger og omsette kunnskap til praksis.
Fritidsboliger, stedsutvikling og reiseliv er blant områdene Klyv har arbeidet med over tid. Gjennom en rekke utviklings- og forskningsprosjekter har vi særlig utforsket hvordan fritidsboligutvikling kan ta større hensyn til natur og klima, samtidig som den bidrar til lokal verdiskaping og gode lokalsamfunn.
I ReCabin har Klyv ansvar for den norske delen av prosjektet og bidrar med prosjektledelse, utviklingsarbeid og samarbeid med kommuner, næringsliv og andre aktører. Arbeidet bygger videre på erfaringer fra tidligere prosjekter, men løfter samtidig ambisjonen: fra å redusere negative konsekvenser av fritidsboligutvikling til å utforske hvordan utviklingen kan gi mer tilbake til naturen og stedene den er en del av.
Mittuniversitetet
Mittuniversitetet (MIUN) er et universitet med campus i Sundsvall og Östersund hvor utdanning, forskning og samarbeid møtes for å forme fremtidens samfunn. Med et bredt tilbud av programmer og kurs innen områder som teknologi, naturvitenskap, humaniora, helse, media og samfunnsvitenskap utdanner universitetet titusenvis av studenter hvert år — både på campus og via fjernstudier.
Prosjektet SOURCE er forankret ved Institutt for naturvitenskap, design og bærekraftig utvikling (NDH). Instituttet NDH driver utdanning og forskning innen flere fagområder med fokus på bærekraftig utvikling, miljø og design. Instituttets tverrfaglige profil gjør det mulig å kombinere naturvitenskapelige metoder med design- og samfunnsperspektiver i arbeidet med komplekse samfunnsutfordringer.
Om fagpartnerne
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
NINA har stor bredde i kompetanse og erfaring med både naturvitere og samfunnsvitere i staben. NINA har kunnskap om artene, naturtypene, samfunnets bruk av naturen og sammenhengene med de store drivkreftene i naturen.
Det er forskningsdirektør Dagmar Hagen og seniorforsker Vegard Gundersen som har bidratt med sin kunnskap inn i temaet «Arealbruk».
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
NTNU er et internasjonalt orientert universitet med hovedsete i Trondheim. I dette prosjektet er det Institutt for arkitektur og planlegging som har deltatt.
Professorene Carmel Lindkvist og Morten Gjerde som har bidratt med sin kunnskap inn i temaet «Ressursbruk».
Mittuniversitetet (MIUN)
MIUN, eller Mid Sweden University, er et statlig universitet med campus i Sundsvall og Östersund.
Arkitekt Ingrid Svetoft, universitetslektor Lars-Åke Mikaelsson og seniorkonsulent Karin Johansson ved Mittuniversitet har bidratt med sin kunnskap inn i tema «Ressursbruk».
PIR2 Arkitekter
PIR2 er et tverrfaglig arkitekt- og planmiljø med kontorer i Trondheim og Oslo som arbeider med arkitektur, landskap og stedsutvikling. Kontoret har bred erfaring med å se bygg, natur, mennesker og steder i sammenheng.
Phd-stipendiat/partner Katy Chada og arkitekt Alise Plavina har bidratt med sin kunnskap inn i temaet «Stedsutvikling».
White Arkitekter
White er et av Skandinavias ledende arkitektkontorer. De arbeider med bærekraftig arkitektur, design og byutvikling i en internasjonal kontekst for nåværende og kommende generasjoner. White sin misjon er å, med arkitekturens kraft, drive omstillingen til et bærekraftig liv.
Arkitektene Hanne Finseth og Daniel Asp har bidratt med sin kunnskap inn i tema «Naturbaserte løsninger».
Kärnvirke Arkitektur
Selskapet bygger på en ambisjon om å redusere klimaavtrykk gjennom arkitektur, og tar utgangspunkt i at byggenæringen står for en betydelig andel av globale utslipp.
Arkitekt Tommy Vince har bidratt med sin kunnskap inn i tema «Naturbaserte løsninger».
Bakgrunn for tematikken
Fritidsboligutvikling beslaglegger store arealer med natur, noe som har betydelige konsekvenser for miljøet. I Norge står hytteutbygging for omtrent en fjerdedel av all nedbygging av natur. Tap av natur er identifisert som en av de største globale risikoene for samfunn, økonomi og biologisk mangfold. Både EU og FN setter høye krav til naturbevaring, og det er forventet at også SMBer og kommuner må tilpasse seg disse kravene.
Hvorfor er hytta så viktig for oss?
Fritidsboligutvikling – eller hyttebygging – har i løpet av de siste tiårene blitt et tydelig og omfattende innslag i arealbruken i norske og svenske fjellkommuner. Hytta er mer enn et bygg; den er tett knyttet til friluftsliv, rekreasjon og følelsen av frihet – og representerer for mange et alternativt livsrom for ro, samvær og naturnærhet. I både Norge og Sverige har hytta en særstilling som kulturelt fenomen.
En viktig økonomisk drivkraft
Fritidsboligutviklingen gir store økonomiske ringvirkninger i den enkelte kommune. I mange kommuner anses hytteutvikling som et viktig virkemiddel for lokal næringsutvikling, økt bosetting og opprettholdelse av tjenestetilbud.
Utfordringene ved veksten
Fra enkle hytter i utmark har fritidsboligene utviklet seg til helårstilpassede sekundærboliger med høy komfort og økende arealbehov. Disse bygges ofte i naturområder med høy økologisk verdi, og kan føre til tap av naturmangfold, fragmentering av leveområder og redusert økologisk funksjonalitet. I tillegg kan hytteveksten bidra til sosiale spenninger, som konflikter mellom fastboende og fritidsinnbyggere, press på infrastruktur og ulike interesser i bruken av landskapet.
Økende krav og nye forventninger
Utviklingen av fritidsboliger må også forstås i lys av de store samfunnsomstillingene vi står i: Naturkrisen og klimakrisen. Internasjonale forpliktelser som Verdens naturavtale og FNs bærekraftsmål gjør det klart at dagens praksis ikke kan videreføres uten endring. Arealforvaltningen må ta hensyn til naturens tålegrenser og bidra til restaurering og vern av økosystemer. Dette krever nye verktøy, kriterier og samarbeidsformer – både i planlegging, utbygging og forvaltning – og understøttes av nasjonale virkemidler som plan- og bygningsloven og kommuneplanens arealdel.
Fra lineær til regenerativ utvikling
Recabin belyser hvordan fritidsboligutvikling i fjellområder kan skje på måter som ikke bare reduserer belastningen på natur og samfunn, men også kan være et forsterkende positivt bidrag. Dette er imidlertid ikke en oppskrift eller fasit. Det finnes ingen enkle svar på hvordan fritidsboligutviklingen bør foregå fremover. Alle løsninger må tilpasses det enkelte sted, og forutsetter langsiktig samarbeid, lokal forankring, tverrfaglig innsikt – og ikke minst tålmodighet.
Recabin ønsker å legge til rette for diskusjon og læring på tvers av fagmiljøer, bransjer, kommunegrenser og nasjonale skiller. Vi tror på en tverrfaglig tilnærming for å utvikle fremtidig praksis for fritidsboligutvikling. Innholdet vil også være relevant for planleggere, politikere, rådgivere, utbyggere, hytteforeninger og andre aktører som ønsker å forstå og påvirke utviklingen.
Kontakt
Mittuniversitetet
E-post: erik.melin@miun.se
Nettside: www.miun.se
Klyv Innovasjon
E-post: hei@klyvinnovasjon.no
Nettside: www.klyvinnovasjon.no