STOKKØYA

Om piloten

De siste 20 årene har Stokkøya endret seg fra å være et fraflytningstruet lokalsamfunn til å bli et attraktivt reisemål som tiltrekker seg både internasjonale gjester og hyttefolk. Et viktig premiss for utviklingen har vært å etablere arbeidsplasser, boliger og bolyst for et økt antall fastboende.

Fritidsboligområdet på øya markerer seg med lavt arealbruk, hvor fritidsboligene gjennom arkitektur og alternativ infrastruktur er tilpasset terrenget – og ikke omvendt. Nå er Stokkøya aktuell med å vise hvordan en kan nyttegjøre seg av grå areal. I et stort område som ble etterlatt av en stor vegutbygging, planlegges det for både boliger og fritidsboliger.

I piloten ble Stokkøya brukt som case og praktisk ramme for å teste hvordan nye verktøy for dialog og planlegging kan utvikles. Piloten tok utgangspunkt i Stokkøya som sted, men hadde et bredere formål. Vi ønsker å utforske hvilke spørsmål som bør stilles tidlig i planleggingen av fritidsboligområder.

Et viktig utgangspunkt var at fritidsboligutvikling berører mange hensyn samtidig. Det handler om natur, arealbruk, lokalsamfunn, stedskvaliteter og verdiskaping. Det handler også om ressursbruk, energi, materialer og infrastruktur.

Stokkøya-piloten undersøkte hvordan kommuner, utbyggere, næringsliv og fagmiljøer kan samarbeide tidligere og bedre i utviklingen av fritidsboligområder.

Relevans

Målet var å bruke Stokkøya som et godt case, og som “kulisser” for å teste hvilke tema, spørsmål og dialogformer som kan inngå i en digital verktøykasse for mer natur- og samfunnstilpasset fritidsboligutvikling.

Piloten tok utgangspunkt i tre hovedspørsmål:

• Hvordan kan fritidsboligutvikling ta større hensyn til naturen?

• Hvordan kan den ta større hensyn til lokalsamfunnet?

• Hvordan kan ressursene beholdes lenger i kretsløpet?

Deltakerne arbeidet med disse spørsmålene langs tre utviklingsnivåer: Dagens praksis, bærekraft og regenerativ utvikling. På denne måten ble workshopen brukt til å teste hvordan dialog kan bidra til å løfte kompetanse, ambisjoner og felles forståelse i et utbyggingsprosjekt.

Prosessen

I november 2023 inviterte SOURCE aktører fra Åfjord og Osen kommuner til faglig samling på Stokkøya. Deltakerne kom fra kommune, næringsliv og kunnskapsmiljø.

Under samlingen ble både den tidligere utviklingen av stedet samt de pågående planene for nye bolig- og fritidsområder, brukt som rammeverk for befaring, diskusjoner og ei arbeidsøkt. Dette ga deltakerne et konkret utgangspunkt for å utforske hvordan tverrfaglig samarbeid kan bidra til mer bærekraftige og regenerative løsninger.

I arbeidsøkta ble deltakerne plassert i grupper på tvers fag og bakgrunn. Målet med økta var å avdekke eventuelle barrierer og utfordringer som finnes når en skal begynne å planlegge et område for utbygging. Hvor enkelt eller vanskelig er det å gjøre utarbeide planer, ideer og løsninger - mer bærekraftig enn den "vanlige", klassiske metoden? Og hvor vanskelig er det å dra et utbyggingsprosjekt forbi bærekraft og til det regenerative nivået?

Resultat

Workshopen ga et konkret grunnlag for videre utvikling av SOURCE sin digitale verktøykasse. Deltakerne identifiserte tema og spørsmål som kan brukes i tidlig dialog mellom kommuner, utbyggere, fagmiljøer og berørte aktører.

Et viktig resultat var at dialogen må struktureres. Når et fritidsboligområde planlegges, møtes mange aktører med ulik kompetanse, rolle og interesse. Uten en tydelig ramme kan samtalen lett bli fragmentert. Et dialogverktøy kan bidra til at aktørene ikke bare snakker til hverandre, men med hverandre.

Workshopen tydeliggjorde også at fritidsboligutvikling må vurderes på tvers av flere tema. Natur, lokalsamfunn og ressursbruk kan ikke behandles som adskilte spørsmål. Arealbruk, biologisk mangfold, lokal verdiskaping, boligdiversitet, energi, infrastruktur, gjenbruk og delingsøkonomi henger sammen.

For SOURCE ble Stokkøya-piloten derfor viktig som metodetest. Den viste hvilke spørsmål som er relevante i tidlig fase, og hvordan spørsmålene kan brukes til å åpne en bredere og mer ambisiøs samtale om fritidsboligutvikling.

Et betegnende innspill fra workshopen var: «Nå har vi nettopp skjønt at det er lurt å bli bærekraftig. Så sier dere at vi også må være regenerative. Det er ikke så lett for en liten aktør å måtte forholde seg til denne omstillingen.»

Sitatet viser en viktig læring fra piloten. For å lykkes med omstilling er det viktig å gjøre nye begreper, krav og arbeidsmåter forståelige og anvendelige for aktørene som skal bruke dem i praksis.

Hva har skjedd siden SOURCE besøkte Stokkøya?

Stokkøya Utvikling besluttet å ikke gå videre med planene for det grå området der det var planlagt boliger i kombinasjon med næring og tjenesteyting. Samtidig har initiativtakerne valgt å gi stafettpinnen videre til nye aktører, og både Bygdeboksen og et 12 mål stor utviklingseiendom ved sjøen er lagt ut for salg. På 20 år har Stokkøya gått fra å være et sted preget av fraflytting til et attraktivt sted for fastboende, fritidsbeboere og besøkende, og står fortsatt som et viktig eksempel på eksperimentell og innovativ stedsutvikling. Det skulle også vise seg å være krevende å selge de planlagte fritidsboligene i Bygdagrenda, noe som sannsynligvis kan tilskrives den generelle nedgangen i det norske hyttemarkedet. Bygdagrenda er likevel ferdig regulert med opparbeidet infrastruktur og åtte byggesøkte, miljøvennlige hytter, hvorav to allerede er bygd og solgt.

Stokkøya reiser et spørsmål som er relevant langt utover kysten av Trøndelag: Hvordan kan vi tenke revitalisering av lokalsamfunn og verdiskaping i distriktskommuner på nye måter, og hvordan kan erfaringene fra Stokkøya inspirere lignende initiativ andre steder?