Hvor kan vi bygge for å ta mest naturhensyn?

Visste du at hyttebygging står for omtrent en fjerdedel av planlagt nedbygging av naturområder i Norge? Samtidig er store deler av tomtereserven lokalisert i intakt natur – og når vi bygger der, mister vi uerstattelige naturverdier.

Men hva om vi kunne snu dette? Hva om hyttebygging kunne være med på å forbedre naturen – ikke forringe den?

Begrep knyttet til naturhensyn

  • Områder som er sterkt endret eller skadet av menneskelig aktivitet, og som har lav økologisk verdi.

  • Oversikt over tilstanden og utviklingen i naturen i et område, inkludert arealbruk og naturgoder.

  • Aktive tiltak for å gjenopprette eller forbedre økosystemer som er forringet.

  • Ny utbygging skjer uten at det samlede naturarealet reduseres, ofte gjennom gjenbruk av allerede påvirkede arealer.

Bruk av “grå arealer”

En løsning er å bygge der naturen allerede er forringet – såkalte grå arealer. Dette er områder med lav økologisk verdi, for eksempel:

  • Nedlagte massetak eller deponier

  • Gamle industriområder

  • Restarealer langs vei eller jernbane

  • Ubrukte næringseiendommer

Ved å bygge på slike områder, kombinert med restaureringstiltak, kan vi skape attraktive fritidsboligområder som gir mer naturmangfold enn før.

Tiltakshierarkiet – veien til naturvennlig bygging

For å sikre at utbygging gir minst mulig naturtap – og helst en forbedring – kan vi følge tiltakshierarkiet:

  1. Unngå skade på natur der det er mulig

  2. Begrense inngrep som ikke kan unngås

  3. Restaurere områder som er skadet

  4. Kompensere for tap der restaurering ikke er mulig

De tre første trinnene er avgjørende for å oppnå naturpositive resultater.

Hvorfor restaurere natur?

Restaurering betyr å aktivt forbedre tilstanden i et økosystem. Målet er å styrke naturens evne til å levere naturgoder – alt fra rent vann til gode naturopplevelser.

Eksempler på restaureringstiltak:

  • Tette grøfter i myr

  • Fjerne gamle anleggsveier

  • Plante stedegne trær og busker

  • Gjenopprette naturlig vannføring

Restaurering kan aldri erstatte urørt natur, men det kan gjøre stor forskjell i områder som allerede er påvirket.

Tiltakshierarkiet, utviklet av Norsk institutt for naturforskning.

  • Blumentrath, S., Simensen, T. & Nowell, M. 2022. Kartlegging av tomtereserver for fritidsbolig i Norge. NINA Rapport 2171. Norsk institutt for naturforskning

    Farstad, M., & Rye, J. F. (2013). Second home owners, locals and their perspectives on rural development. Journal of Rural Studies, 30, 41-51.

    Gundersen, V. & Singsaas, M. 2020. Forvaltning av hensynsfull ferdsel i villreinområder. Tidsskriftet Utmark (fagfellevurdert, publisert mars 2021). 

    Gundersen, V. & S. Rybråten. 2022. Differing perceptions and tensions among tourists and locals concerning a national park region in Norway. Journal of Rural Studies 94, 477–487. https://doi.org/10.1016/j.jrurstud.2022.07.017

    Gundersen, V., Singsaas, M., Grønn, J. F., Köhler, B. & T. Simensen. 2023. Tradisjon og destinasjon - en studie av fritidsboliger, ferdsel og fremtidsbilder på Hardangervidda. NINA Temahefte 83. Norsk Institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3077502

    Holsen, T., 2022. Arealplanfaglige prinsipper og tradisjoner i planlegging av tettbygde fritidsbyggområder. Kart og Plan 115, 29-64.

    Landa-Mata, I., Dybedal, P., Gundersen, V., Knapskog, M., Gundersen, F., Haukeland, J. V., Stokke, K. B., Stange, E. & G. R. Pettersen. 2024. Bare på besøk? Metoder for integrering av besøksforvaltning i planarbeid. TØI-rapport: 2018/2024: 148p. ISBN 978-82-480-2132-2.

    Langdalen, E. (1980). Second homes in Norway – a controversial planning problem. Norsk Geografisk Tidsskrift – Norwegian Journal of Geography, 34, 139–144. doi: 10.1080/00291958008552059

    Lyngstad, A., Simensen, T. & Kyrkjeeide, M.O. 2023. Naturrekneskap for ei hyttegrend. Otrosåsen på Hovden i Bykle kommune. NINA Rapport 2354. Norsk institutt for naturforskning.

    Overvåg, K., & Berg, N. G. (2011). Second homes, rurality and contested space in Eastern Norway. Tourism Geographies, 13(3), 417-442.

    Singsaas, M., Grønn, J. F. & V. Gundersen. 2024. Besøksforvaltning i hyttekommuner – spenninger mellom tradisjon og destinasjon (Visitor Management in Second-Home Municipalities – Tensions Between Tradition and Destination). Kart og Plan 117 (1): 139–156. DOI: https://doi.org/10.18261/kp.117.1.8

    Skjeggedal, T., Flemsaeter, F., & Gundersen, V. (2021). Land use planning in disputed mountain areas: conflicting interests and common arenas. Journal of Environmental Planning and Management, 64(7), 1133-1155. https://doi.org/10.1080/09640568.2020.1812379

    Slätmo, E., Ormstrup Vestergård, L., Lidmo, J., & Turunen, E. (2019). Urban–rural flows from seasonal tourism and second homes: Planning challenges and strategies in the Nordics. 

    Slätmo, E., Vestergård, L. O., & Lidmo, J. (2020). Compact cities trigger high use of second homes in the Nordic Region.

    Statistics Norway 2023. https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/faktaside/hytter-og-ferieboliger

Kortfilmer fra tema

SOURCE har testet og dokumentert løsninger som kan gjøre fritidsboligutvikling mer naturpositiv. Her finner du et utvalg filmklipp fra arrangementet Grønn Hyttelab.

Hva er grå areal og hva kan vi gjøre med dem?

Trond Simensen, forsker ved NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) og Narve Skårsmoen, master i arkitektur, NTNU.

Slik kan du komme i gang med arbeidet

Kartlegg grå arealer

  • Lag en oversikt over arealer i kommunen som er sterkt endret eller forringet, og vurder potensialet for utbygging og restaurering.

  • Se på gamle industriområder, massetak, restarealer og andre ubrukte flater.

Gå gjennom planene

  • Sjekk om planlagt hyttebygging kan flyttes til grå arealer eller til fortetting av eksisterende felt.

Dokumenter naturverdiene før bygging

  • Gjennomfør feltregistreringer for å kartlegge arter, naturtyper og økologisk tilstand i og rundt området.

Planlegg naturhensyn i anleggsfasen

  • Reduser grunnarbeider, skån vegetasjon, og behold naturlige dreneringssystemer.

  • Involver fagpersoner tidlig, og vurder kurs og opplæring for entreprenører.

Tenk landskap, ikke bare tomt

  • Prioriter utbygging der infrastruktur allerede finnes, og unngå de mest sårbare områdene. 

Fordeler for kommuner og næringsliv

  • Redusere konflikter om arealbruk

  • Bevare biologisk mangfold

  • Skape attraktive områder med høy opplevelsesverdi

  • Gi konkurransefortrinn i et marked med økende krav til bærekraft

Lær mer