Fremtidens energisamfunn

Om piloten

Utgangspunktet for piloten er den planlagte utviklingen av Vangslia. Alpinco er en av Norges ledende virksomheter innen alpinanlegg og destinasjonsutvikling, og eier av alpinområdene i Oppdal. Innen 2035 har Alpinco som ambisjon å bygge ca 1000 bakkenære varme senger, og prosjektet i Vangslia inngår som et viktig utbyggingsprosjekt for å nå denne målsettingen. Her skal nye fritidsboliger og næringsarealer inngå i et område med eksisterende alpinanlegg og tydelige sesongvariasjoner i energibruken. Spørsmålet har vært hvordan utbyggingen kan få en energiforsyning som fungerer godt både på kalde vinterdager og når området er mindre i bruk.

Piloten er strukturert i fire delprosjekter:

1. Energibehov og nettkapasitet: Hvor mye strøm trenger den planlagte utbyggingen, og hva er det plass til i eksisterende strømnett?

2. Energiløsninger i bygg: Hvilken nytte kan solceller, energilagring og små vindturbiner gi under lokale forhold?

3. Felles energiforsyning: Hvordan kan varme produseres og fordeles mellom bygg, og hvordan kan løsningen utvides etter hvert?

4. Eierskap og drift: Hvem skal investere i, eie og drifte energianleggene, og hvordan kan ansvar og risiko fordeles?

Den tverrfaglige energientreprenøren Energipartner har utarbeidet forslag som belyser disse problemstillingene og identifiserer tiltak for mer effektiv energibruk og bærekraftig utvikling. Forslagene skal også kunne danne grunnlag for praksis i tilsvarende utbygginger fremover.

Relevans for SOURCE

Fritidsboligutbygging har i Norge beslaglagt store naturarealer og gitt betydelige konsekvenser for økosystemer og miljø. Dette skaper et krevende dilemma for utbyggere og lokalsamfunn: Hvordan utvikle attraktive fritidsområder uten å øke naturbelastningen. Alpinco og andre aktører står midt i denne utfordringen gjennom planene for utbygging i Vangslia.

Prosjektet viser hvordan energi kan inngå i helhetlig områdeutvikling. Valg av oppvarming, plassering av bygg og tekniske anlegg, utbyggingstakt og organisering påvirker hverandre. Derfor er det nyttig å vurdere disse spørsmålene samlet og tidlig.

Overføringsverdien fra piloten til andre relevante utbyggingsprosjekter, ligger særlig i arbeidsmåten piloten er strukturert etter; å kartlegge behov, undersøke lokale forutsetninger og avklare ansvar før løsningene velges. Dette er relevant også utenfor fritidsboligsektoren, selv om hvert område trenger egne vurderinger.

Ambisjoner

Ambisjonen har vært å utvikle et energikonsept som kan tilpasses både Vangslia og andre områder med lignende behov. Konseptet skal bidra til å:

• utnytte eksisterende strømnett bedre og begrense belastningen når mange bruker strøm samtidig

• kombinere energieffektive bygg med lokal energiproduksjon og felles varmeløsninger

• tilpasse investeringer og kapasitet til en utbygging som skjer i flere trinn

• gi tydelig ansvar for finansiering, eierskap, drift og vedlikehold

• skape større forutsigbarhet for utbygger, kommune, energipartnere og framtidige brukere.

 Piloten skal dermed bidra både til bedre beslutninger i Vangslia og til læring som andre utbyggingsprosjekter kan bruke.

Prosessen

EnergiPartner har sammenstilt arbeidet i en sluttrapport fra mai 2026. Utredningen kombinerer analyser av strømforbruk, beregninger for planlagt bebyggelse, vurderinger av lokale energikilder og sammenligning av ulike modeller for eierskap og drift.

Dialog med nettselskapet Tensio har vært viktig for å avklare tilknytningsmuligheter. Opplysninger om skianleggets forbruk og framtidige behov har samtidig gjort det mulig å se ny og eksisterende aktivitet i sammenheng.

Ulike løsninger er vurdert opp mot lokale forhold, forventet nytte, kostnader og muligheten for trinnvis utbygging. Arbeidet har også avklart hvilke alternativer som framstår som mindre egnet for Vangslia.

Rapporten gir anbefalinger for videre planlegging. Detaljprosjektering, grunnundersøkelser og endelige avklaringer om investeringer og organisering gjenstår før løsningene kan gjennomføres.

Resultat

Piloten har gitt et tydeligere bilde av hva som er mulig i Vangslia, hvilke løsninger som bør utvikles videre, og hvilke avklaringer som må gjøres før utbygging. Særlig fem funn har verdi for andre prosjekter:

1. Tidlig dialog avklarer handlingsrommet i strømnettet

   Nettselskapet Tensio bekreftet i forbindelse med utredningen at det var kapasitet til den forespurte utbyggingen. Kapasiteten var imidlertid ikke reservert, og må avklares på nytt når prosjektet har kommet lenger.

   Tilgjengelig kapasitet betyr heller ikke at tilknytningen blir kostnadsfri. Rapporten anslår foreløpig rundt to millioner kroner til nødvendige lokale nettiltak, avhengig av endelig løsning.

   For andre utbyggere og kommuner er læringspunktet å undersøke det konkrete prosjektet sammen med nettselskapet tidlig. Det gir et bedre bedre grunnlag for å planlegge kostnader, framdrift og plassering av nettinfrastruktur.

2. Ruste seg for forbrukstoppene

   Strømnettet må kunne håndtere periodene med høyest samtidig forbruk. Derfor er det ikke bare samlet energibruk gjennom året som har betydning, men også om oppvarming, varmtvann og elbillading krever mye strøm på samme tidspunkt.

   For den modellerte bebyggelsen viser beregningene at varmepumper kan redusere det høyeste samtidige strømbehovet med om lag 26 prosent sammenlignet med direkte elektrisk oppvarming. Lagring av varme til senere bruk kan redusere toppen ytterligere. Kombinert med bedre isolasjon og tetthet viser et beregnet alternativ omtrent en halvering sammenlignet med referansebygg på TEK17-nivå med direkte elektrisk oppvarming.

   Dette er beregnede muligheter, ikke målte resultater. Likevel viser de hvorfor bygningskvalitet, oppvarming og styring av forbruk bør vurderes samlet.

3. Felles varmeforsyning anbefales for Vangslia

   Rapporten anbefaler en felles energisentral med varmepumper som henter varme fra fjellet. Varmen kan fordeles til byggene gjennom et felles rørsystem, mens varmtvannstanker i byggene gjør det mulig å lagre varme og bruke den når behovet oppstår.

   Løsningen vurderes som bedre egnet for Vangslia enn separate varmeanlegg i hvert bygg. Den gir mulighet for samordnet drift og kan utvides etter hvert som nye byggetrinn kommer til.

   For utbyggere, rådgivere og entreprenører betyr dette at felles løsninger bør vurderes før hvert bygg prosjekteres ferdig. Kommunens planarbeid kan legge til rette ved å avsette plass til energisentral, energibrønner og rørføringer tidlig.

4. Lokale forhold må styre teknologivalgene

   Solceller anbefales som en del av energikonseptet. Beregningene viser at sørvendte tak gir størst årlig produksjon blant de undersøkte alternativene. Solceller kan redusere behovet for kjøpt strøm gjennom året, men bidrar lite når strømbehovet er størst om vinteren.

   Små vindturbiner vurderes derimot som lite egnet i dette prosjektet, på grunn av lav forventet produksjon og svak lønnsomhet.

   Erfaringen er at teknologier må vurderes ut fra hva de faktisk kan bidra med på stedet. For arkitekter og utbyggere er det samtidig nyttig å vurdere solenergi tidlig, slik at takflater og bygningsutforming kan tilpasses.

5. Eierskap og drift er en del av energiløsningen

   Piloten sammenligner tre aktuelle måter å organisere energianleggene på: at utbygger eier og kjøper driftstjenester, at en ekstern energileverandør investerer og leverer energi som en tjeneste, eller at flere aktører etablerer et felles selskap.

   Alternativene gir ulik fordeling av investeringer, risiko og kontroll. Rapporten peker ikke ut én modell som best for alle, men anbefaler videre avklaringer med mulige energipartnere.

   For andre prosjekter er læringspunktet å avklare organiseringen parallelt med de tekniske løsningene. Hvem som betaler, hvem som har ansvar for vedlikehold, og hvordan en håndterer langsommere utbygging enn planlagt, har betydning for om løsningen blir gjennomførbar og god over tid.

   Samlet har piloten gitt et konkret beslutningsgrunnlag for videre utvikling av Vangslia. For andre aktører viser arbeidet verdien av å planlegge bygg, energiforsyning og drift som en helhet – og å gjøre nødvendige avklaringer mens det fortsatt er mulig å påvirke løsningene.