Fra fritid til fastboende – pilot Åfjord

Skal hyttekommuner lykkes i framtiden, må de tiltrekke seg unge voksne som vil bo og jobbe der hele året. Det krever nye, spennende bomiljøer som kan konkurrere med livet i byen. Åfjord kommune har startet et nyskapende prosjekt rettet mot unge voksne under 28 år. Derfor har kommunen utfordret SOURCE til å komme med forslag til hvordan Åfjord kan utvikle et attraktivt og framtidsrettet boligområde for unge voksne.

Fra tradisjonelle tomter til nye løsninger

Piloten tok utgangspunkt i et sentrumsnært område som opprinnelig var regulert for ti eneboliger på store tomter. I stedet ønsket kommunen å utforske nye måter å bo på: Hva om man utvikler boliger spesielt tilpasset unge voksne – med lavere pris, større fleksibilitet, fellesskap og nærhet til lokalsamfunn og arbeidsliv?

For å utvikle ideer i tidlig fase ble det arrangert en kreativ sprint i oktober 2024. Her deltok Åfjord kommune, Åfjord Utvikling AS og fagpartnere fra SOURCE. Gjennom befaring og gruppearbeid laget deltakerne personas – tenkte eksempler på unge voksne som kunne bo i området – og brukte disse som grunnlag for å forme nye boligkonsepter. Resultatet ble tre ulike, men utfyllende tilnærminger til hvordan Åfjord kan skape attraktive bomiljø for unge voksne.

Om Åfjord kommune

Åfjord kommune ligger ytterst på Fosenhalvøya i Trøndelag, har 4 350 innbyggere og ca. 2 100 hytter. Kommunen har en sterk kystkultur hvor naturressursene danner grunnlaget for viktige næringer som fiske, havbruk, men også landbruk og bygg- og anleggsvirksomhet. I dag satser Åfjord på å utvikle nye næringer innen sjømat, reiseliv og fornybar energi.

Konsept 1 – Fellesskapsorientert bomiljø

Konseptet tar utgangspunkt i spørsmålet: Hva skal til for at unge voksne faktisk ønsker å bo her? En sentral tanke er å involvere målgruppen i utviklingsprosessen for å sikre at løsningen treffer reelle behov.

Videre foreslås det å samle boligene og fellesfunksjonene for å utnytte arealet bedre og styrke følelsen av fellesskap, og å bryte med den klassiske boligfelt-utformingen. Området får et tydelig «hjerte» – et drivhus eller en vinterhage – som fungerer som naturlig samlingspunkt. Slike fellesrom skaper møteplasser året rundt og legger til rette for små samarbeidsprosjekter, som å dyrke grønnsaker eller bygge noe sammen.

Konseptet vektlegger også fleksibilitet og kostnadskontroll. Boligene kan utvides etter hvert som behovene endrer seg, og fellesløsninger som boder og carporter deles mellom beboerne. Resultatet er et fellesskapsorientert bomiljø der både organisering og utforming fremmer samarbeid, trivsel og sosial tilhørighet.

Konsept 2 – Flyttesirkel og fleksible boliger

Dette konseptet utfordrer selve strukturen i bolig- og eiendomssystemet. Ideen om en «flyttesirkel» handler om å gi unge voksne mulighet til å etablere seg i enkle, rimelige boliger – og senere flytte videre til større enheter i samme område når livssituasjonen endrer seg.

Et annet forslag er å bygge alle boliger med en fast kjerne – kjøkken og bad – som enkelt kan utvides og bygges på over tid. På den måten kan heller boligen følge beboeren gjennom ulike livsfaser og behov.

Delingsløsninger og sambruk står sentralt. Ressurser som elsparkesykler, drivhus og fellesarealer kan deles mellom beboerne, og næringslivet kan involveres gjennom finansiering eller samarbeid. Bedrifter som ønsker å tiltrekke seg unge ansatte, kan bidra til slike boligprosjekter og samtidig sikre seg attraktiv arbeidskraft. Konseptet peker dermed på et gjensidig samarbeid mellom kommune og næringsliv – der begge parter styrker hverandre gjennom et mer fleksibelt og bærekraftig boligtilbud.

Konsept 3 – Inkluderende og deltakende samfunn

Dette konseptet tar utgangspunkt i behovet for å forstå hvorfor mange unge voksne velger byen framfor bygda. Svaret ligger delvis i hvordan man bygger tilhørighet og fellesskap. Derfor foreslås det å utvikle et helhetlig «økosystem» rundt prosjektet, der kommune, næringsliv og lokalsamfunn deltar aktivt i utviklingen.

Et konkret forslag er å annonsere boliger som kan bygges til en overkommelig pris – for eksempel rundt 1,8 millioner kroner – og invitere unge til å være medskapere av sitt eget bomiljø.

Boligene tenkes som små, rimelige og fleksible enheter med lave driftskostnader, supplert med fellesarenaer og delte ressurser. Felles arbeidsområder for unge som jobber digitalt kan bidra til å knytte beboerne tettere sammen.

Kort sagt handler konseptet om å skape et inkluderende og deltakende lokalsamfunn, der både prosessen og resultatet bygger på bred involvering, samskaping og lokal stolthet.

Oppsummering

Selv om konseptene presenterte ulike løsninger, peker de i samme retning. Vi tar med oss noen viktige fellestrekk på tvers av konseptene:

  • Fellesskap og møteplasser: Sosiale arenaer og fellesfunksjoner skaper tilhørighet og trivsel

  • Fleksibilitet: Boliger bør kunne tilpasses ulike livsfaser og økonomiske rammer

  • Delingsøkonomi: Felles løsninger reduserer kostnader og styrker bærekraft

  • Kobling til næringsliv: Lokale bedrifter kan bidra i utvikling og finansiering av nye boligmodeller

  • Involvering: Unge voksne må trekkes inn i tidlig planleggingsfase for å sikre relevante løsninger

  • Nye rammer: Kommunen bør utfordre tradisjonelle boformer og være en pådriver for et offentlig-privat samarbeid mellom kommune, næringsliv og øvrig lokalsamfunn

Piloten – videre arbeid

Hør med Åfjord Utvikling hvordan prosjektet har utviklet seg.