NATURVÅRDSVERKET

Når ny kunnskap blir ny praksis

Hvordan kan naturhensyn bli en tydeligere del av hele byggeprosessen – fra tidlig planlegging og anskaffelse til gjennomføring og oppfølging?

Det var et sentralt tema da Naturvårdsverket deltok på pilotsamlingen i Storlien. Erfaringene derfra tas nå videre i et konkret utviklingsarbeid: en sjekkliste for byggeprosjekter i sårbare naturområder.

Store arealer – høye krav til naturhensyn

Naturvårdsverket forvalter som statlig eiendomsforvalter rundt 1,6 millioner hektar fordelt på om lag 3 300 eiendommer. Eiendommene ligger utelukkende i naturreservater og nasjonalparker.

Det betyr at etatens byggeprosjekter stiller særlige krav til naturhensyn. Selv mindre tiltak kan få stor betydning dersom de gjennomføres i områder med sårbar vegetasjon, verdifulle naturtyper eller begrenset tåleevne.

Derfor arbeider Naturvårdsverket med å styrke hvordan naturhensyn ivaretas allerede før selve byggingen starter.

Fra Storlien til videre utviklingsarbeid

På pilotsamlingen i Storlien arbeidet deltakerne med problemstillinger knyttet til naturhensyn i planlegging, anskaffelser og gjennomføring.

Samlingen kombinerte faglige diskusjoner, konkrete eksempler og befaring i felt. Deltakerne fikk mulighet til å diskutere tiltak, dele erfaringer og se nærmere på hvordan ulike valg i prosjektprosessen kan påvirke naturen.

For Naturvårdsverket ble samlingen en del av et videre arbeid med å utvikle en sjekkliste for byggeprosjekter i sårbare naturmiljøer.

Tydeligere krav allerede i anskaffelsen

Sjekklisten springer ut fra Naturvårdsverkets arbeid med innkjøp innen bygg og anlegg, i samarbeid mellom innkjøpsenheten og eiendomsenheten.

Målet er å styrke etatens rolle som bestiller og gjøre det tydeligere for leverandører hvilke krav og forventninger som gjelder.

Et viktig poeng er at naturhensyn ikke først skal komme inn når entreprenøren står ute i felt. Forutsetninger og krav må beskrives allerede i anskaffelsesfasen – både når byggtekniske konsulenter engasjeres til prosjektering, og når entreprenørtjenester kjøpes inn til selve gjennomføringen.

Sjekklisten er først og fremst tenkt som et internt verktøy, men kan på sikt også brukes som støtte i oppdragsbeskrivelser når prosjekter gjennomføres gjennom for eksempel länsstyrelsene.

Fem steg i byggeprosessen

Arbeidet med sjekklisten er strukturert rundt fem faser: Tidligfase – anskaffelse – prosjektering – produksjon – oppfølging

I tidligfasen handler det blant annet om å kartlegge naturverdier og dyreliv og vurdere områdets tåleevne. Det innebærer å undersøke hvor mye slitasje et område tåler før skader blir irreversible, hvilke deler som er mest sårbare, og hvordan menneskelig aktivitet påvirker området.

I anskaffelsesfasen skal denne kunnskapen omsettes til konkrete krav. Naturvårdsverket vurderer blant annet krav om introduksjon til naturhensyn og behov for økologisk kompetanse hos konsulenter og entreprenører.

Hvordan en slik introduksjon konkret skal organiseres, er fortsatt under utvikling. Länsstyrelsenes kunnskap om lokale naturforhold trekkes fram som en mulig ressurs.

Fra plan til konkret gjennomføring

I prosjekteringsfasen blir spørsmålene mer konkrete.

Det handler blant annet om:

  • hvordan vegetasjon skal beskyttes

  • hvordan tilbakeføring og restaurering skal planlegges

  • hvordan jord og andre materialer skal tas opp, mellomlagres og tilbakeføres

  • hvordan ferdsel og besøkende skal styres

  • hvilke arealer som kan brukes til ulike formål under byggingen

Poenget er å gjøre naturhensyn så konkrete at de faktisk kan følges opp i gjennomføringen – ikke bare stå som overordnede ambisjoner i et prosjektgrunnlag.

Et verktøy under utvikling

Naturvårdsverket understreker at sjekklisten foreløpig ikke er et ferdig produkt, men et utviklingsarbeid.

Tanken er at den skal kunne brukes som støtte for blant annet prosjektledere, tilpasset størrelse, type og kompleksitet i det enkelte prosjekt.

Videre skal sjekklisten utvikles i samarbeid med länsstyrelsene. Målet er å skape en mer enhetlig arbeidsmåte på tvers av landet, samtidig som ulike aktører i dag har varierende erfaring og kompetanse med naturhensyn i byggeprosjekter.

På lengre sikt er ambisjonen både å videreutvikle sjekklisten og eventuelt utarbeide en egen veileder for hvordan Naturvårdsverket ønsker å arbeide med byggforvaltning i vernede områder.

Fra læring til handling

Arbeidet illustrerer noe av hensikten med pilotene i Recabin: å koble faglig kunnskap, konkrete steder og praktiske utfordringer.

Samlingen i Storlien ga rom for å diskutere naturhensyn i praksis. Når erfaringene nå tas videre inn i Naturvårdsverkets egne arbeidsprosesser, blir pilotarbeidet også et eksempel på hvordan læring kan omsettes til konkrete verktøy og mer systematiske arbeidsmåter.