Metodikken benyttes for å sette i gang en lokalt forankret og tverrfaglig tidlig-fase prosess. Prosessen er formet som en rekke faglige arbeidsmøter, der en fast arbeidsgruppe deltar. En slik arbeidsgruppe vil typisk kunne bestå av kommunens planleggere, utbygger/grunneier, arkitekter og andre relevante aktører. En aktør må også være ansvarlig for å fasilitere og tilrettelegge for prosessen, samt sammenstille informasjonen som springer frem fra arbeidet.  

Prosessen er tenkt som tidligfase supplement i forkant av eksisterende planprosesser. Prosessen operasjonaliserer hva bærekraft innebærer i det konkrete prosjektet, for den enkelte aktør, innenfor en rekke temaområder valgt ut som relevante for piloten.  

Ekstern fagkompetanse kobles på gjennom prosessen for at prosjektet skal gjøre vurderinger basert på dagsaktuell forskning og utvikling. Dette vil igjen løfte gruppas kompetanse, for bedre faglige diskusjoner og en felles forståelse som forsikrer at kunnskap omgjøres til praksis i møte med reelle lokale utfordringer. 

Resultatet av prosessen er en stedstilpasset mulighetsstudie for det aktuelle området eller prosjektet. Denne gir et svært godt grunnlag for videre detaljplanlegging.  

Når naturen får en stemme 

Naturråd er en metodikk for dialog og samfunnsengasjement der naturens perspektiver tas aktivt inn i samtalen. Metoden bygger på det britiske utviklingsmiljøet Moral Imaginations’arbeid med Interspecies Council, som har som mål å bringe stemmene til natur og andre arter inn i beslutningsprosesser, styring og utviklingsarbeid.  

Metodikken er blitt testet blant annet i Oppdal som en del av arbeidet med framtidig steds- og fritidsboligutvikling. Se infoboks. Naturrådet samlet ulike deltakere; politikere, kommuneadministrasjon, reiselivsaktører, landbruksnæring og andre aktører med kunnskap om natur, planlegging og samfunnsutvikling. 

Oppdal Naturråd ble omtalt i den britiske avisen The Guardian.  

I et naturråd inviteres deltakerne til å innta perspektivet til ulike arter, landskap eller økologiske systemer. I stedet for å snakke om naturen utenfra, forsøker deltakerne å snakke fra naturens perspektiv. Målet er ikke å erstatte fagkunnskap eller politiske beslutninger, men å utvide samtalen. Metoden kan bidra til at naturens behov, tålegrenser og verdi blir tydeligere i utviklingsprosesser. 

Gjennom strukturert dialog, lytting og forestillingsevne får deltakerne utforske hvordan Oppdals framtid kan forstås med både menneskers og naturens behov i sentrum. Metoden utfordrer skillet mellom menneske og natur, og legger til rette for å se naturen som mer enn en ressurs. Naturen blir en aktiv del av samtalen om hvordan steder formes og forvaltes. 

Naturråd kan være særlig relevant i tidlig fase av utviklingsprosjekter. Metoden kan brukes når kommuner, utviklingsaktører eller lokalsamfunn står overfor komplekse valg om arealbruk, naturhensyn og framtidig utvikling. Naturråd gir ikke utfyllende svar, men kan åpne for andre måter å tenke, lytte og prioritere på. I utvikling av fritidsboliger og reisemål kan metoden bidra til at naturens perspektiver blir tatt med tidligere og tydeligere i prosessen. 

Naturråd ble gjennomført i Oppdal 2026 av forskningsprosjektet CommonGround som Klyv Innovasjon er en del av.  

Katy Chada er phd-stipendiat i prosjektet, og metodikken samt resultater som utgår fra naturrådet, er en sentral del av hennes forskning.   

Ønsker du å vite mer om både metode og resultat, ta gjerne kontakt med Katy: katerine.chada@ntnu.no