Hvor kan vi bygge for å ta mest naturhensyn?
Visste du at hyttebygging står for omtrent en fjerdedel av planlagt nedbygging av naturområder i Norge? Samtidig er store deler av tomtereserven lokalisert i intakt natur – og når vi bygger der, mister vi uerstattelige naturverdier.
Men hva om vi kunne snu dette? Hva om hyttebygging kunne være med på å forbedre naturen – ikke forringe den?
Begrep knyttet til naturhensyn
-
Områder som er sterkt endret eller skadet av menneskelig aktivitet, og som har lav økologisk verdi.
-
Oversikt over tilstanden og utviklingen i naturen i et område, inkludert arealbruk og naturgoder.
-
Aktive tiltak for å gjenopprette eller forbedre økosystemer som er forringet.
-
Ny utbygging skjer uten at det samlede naturarealet reduseres, ofte gjennom gjenbruk av allerede påvirkede arealer.
Bruk av “grå arealer”
En løsning er å bygge der naturen allerede er forringet – såkalte grå arealer. Dette er områder med lav økologisk verdi, for eksempel:
Nedlagte massetak eller deponier
Gamle industriområder
Restarealer langs vei eller jernbane
Ubrukte næringseiendommer
Ved å bygge på slike områder, kombinert med restaureringstiltak, kan vi skape attraktive fritidsboligområder som gir mer naturmangfold enn før.
Tiltakshierarkiet – veien til naturvennlig bygging
For å sikre at utbygging gir minst mulig naturtap – og helst en forbedring – kan vi følge tiltakshierarkiet:
Unngå skade på natur der det er mulig
Begrense inngrep som ikke kan unngås
Restaurere områder som er skadet
Kompensere for tap der restaurering ikke er mulig
De tre første trinnene er avgjørende for å oppnå naturpositive resultater.
Hvorfor restaurere natur?
Restaurering betyr å aktivt forbedre tilstanden i et økosystem. Målet er å styrke naturens evne til å levere naturgoder – alt fra rent vann til gode naturopplevelser.
Eksempler på restaureringstiltak:
Tette grøfter i myr
Fjerne gamle anleggsveier
Plante stedegne trær og busker
Gjenopprette naturlig vannføring
Restaurering kan aldri erstatte urørt natur, men det kan gjøre stor forskjell i områder som allerede er påvirket.
-
Blumentrath, S., Simensen, T. & Nowell, M. 2022. Kartlegging av tomtereserver for fritidsbolig i Norge. NINA Rapport 2171. Norsk institutt for naturforskning
Farstad, M., & Rye, J. F. (2013). Second home owners, locals and their perspectives on rural development. Journal of Rural Studies, 30, 41-51.
Gundersen, V. & Singsaas, M. 2020. Forvaltning av hensynsfull ferdsel i villreinområder. Tidsskriftet Utmark (fagfellevurdert, publisert mars 2021).
Gundersen, V. & S. Rybråten. 2022. Differing perceptions and tensions among tourists and locals concerning a national park region in Norway. Journal of Rural Studies 94, 477–487. https://doi.org/10.1016/j.jrurstud.2022.07.017
Gundersen, V., Singsaas, M., Grønn, J. F., Köhler, B. & T. Simensen. 2023. Tradisjon og destinasjon - en studie av fritidsboliger, ferdsel og fremtidsbilder på Hardangervidda. NINA Temahefte 83. Norsk Institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3077502
Holsen, T., 2022. Arealplanfaglige prinsipper og tradisjoner i planlegging av tettbygde fritidsbyggområder. Kart og Plan 115, 29-64.
Landa-Mata, I., Dybedal, P., Gundersen, V., Knapskog, M., Gundersen, F., Haukeland, J. V., Stokke, K. B., Stange, E. & G. R. Pettersen. 2024. Bare på besøk? Metoder for integrering av besøksforvaltning i planarbeid. TØI-rapport: 2018/2024: 148p. ISBN 978-82-480-2132-2.
Langdalen, E. (1980). Second homes in Norway – a controversial planning problem. Norsk Geografisk Tidsskrift – Norwegian Journal of Geography, 34, 139–144. doi: 10.1080/00291958008552059
Lyngstad, A., Simensen, T. & Kyrkjeeide, M.O. 2023. Naturrekneskap for ei hyttegrend. Otrosåsen på Hovden i Bykle kommune. NINA Rapport 2354. Norsk institutt for naturforskning.
Overvåg, K., & Berg, N. G. (2011). Second homes, rurality and contested space in Eastern Norway. Tourism Geographies, 13(3), 417-442.
Singsaas, M., Grønn, J. F. & V. Gundersen. 2024. Besøksforvaltning i hyttekommuner – spenninger mellom tradisjon og destinasjon (Visitor Management in Second-Home Municipalities – Tensions Between Tradition and Destination). Kart og Plan 117 (1): 139–156. DOI: https://doi.org/10.18261/kp.117.1.8
Skjeggedal, T., Flemsaeter, F., & Gundersen, V. (2021). Land use planning in disputed mountain areas: conflicting interests and common arenas. Journal of Environmental Planning and Management, 64(7), 1133-1155. https://doi.org/10.1080/09640568.2020.1812379
Slätmo, E., Ormstrup Vestergård, L., Lidmo, J., & Turunen, E. (2019). Urban–rural flows from seasonal tourism and second homes: Planning challenges and strategies in the Nordics.
Slätmo, E., Vestergård, L. O., & Lidmo, J. (2020). Compact cities trigger high use of second homes in the Nordic Region.
Statistics Norway 2023. https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/faktaside/hytter-og-ferieboliger
Slik kan du komme i gang med arbeidet
For kommuner, planleggere og utbyggere som vil ta grep, kan prosessen starte slik:
Kartlegg grå arealer
Lag en oversikt over arealer i kommunen som er sterkt endret eller forringet, og vurder potensialet for utbygging og restaurering.
Se på gamle industriområder, massetak, restarealer og andre ubrukte flater.
Gå gjennom planene
Sjekk om planlagt hyttebygging kan flyttes til grå arealer eller til fortetting av eksisterende felt.
Dokumenter naturverdiene før bygging
Gjennomfør feltregistreringer for å kartlegge arter, naturtyper og økologisk tilstand i og rundt området.
Planlegg naturhensyn i anleggsfasen
Reduser grunnarbeider, skån vegetasjon, og behold naturlige dreneringssystemer.
Involver fagpersoner tidlig, og vurder kurs og opplæring for entreprenører.
Tenk landskap, ikke bare tomt
Prioriter utbygging der infrastruktur allerede finnes, og unngå de mest sårbare områdene.
Fordeler for kommuner og næringsliv
Å bygge på grå arealer og kombinere dette med restaurering kan:
Redusere konflikter om arealbruk
Bevare biologisk mangfold
Skape attraktive områder med høy opplevelsesverdi
Gi konkurransefortrinn i et marked med økende krav til bærekraft
