Arealbruk
Hvordan kan fritidsboliger planlegges og lokaliseres slik at naturtapet blir minst mulig – og i noen tilfeller bidra til å forbedre naturtilstanden?
Fritidsboliger legger beslag på store arealer. De siste tiårene har utbyggingen vært omfattende, særlig i fjellet og i fjellnære områder.
Arealbruk er derfor et sentralt tema i framtidig fritidsboligutvikling.
Fritidsboligområder krever veier, parkering, teknisk infrastruktur og terrenginngrep. I tillegg kommer tilrettelegging for ferdsel i områdene rundt. Den samlede påvirkningen kan derfor bli langt større enn avtrykket fra selve fritidsboligen.
I temaet Arealbruk viser vi hvordan kommuner, utbyggere og lokale aktører kan arbeide mer kunnskapsbasert med spørsmål tilknyttet areal. Målet er å redusere naturtap og styre utviklingen mot områder som er bedre egnet for fritidsboliger.
Begreper og definisjoner
-
Måler hvor godt naturen fungerer i et område. Et økosystem har god økologisk tilstand når viktige naturverdier er bevart, og når menneskelig påvirkning ikke har endret naturens funksjoner vesentlig.
-
Sjeldne arter, rødlistearter og verneområder får ofte mest oppmerksomhet i miljøvurderinger. Samtidig har også den vanlige naturen stor verdi. Det kan være skog, myr, bekker, fjellvegetasjon, kantsoner og nærområder som brukes til friluftsliv og opplevelser.
Vanlig natur har svakere formelt vern enn sjeldne arter og verneområder. Den er likevel viktig for landskap, biologisk mangfold og menneskers bruk av området.
-
Tåler lite påvirkning før den endres. Den kan også bruke svært lang tid på å reparere seg selv dersom den blir skadet.
Dreier seg ofte om myr, våtmark, fjellvegetasjon, trekkorridorer for dyr, leveområder for arter eller områder der ferdsel gir slitasje.
-
Forringet natur er områder som allerede er endret eller skadet av menneskelig påvirkning. Dette kan være gamle massetak, massedeponier, nedlagte næringsarealer, gamle anleggsområder, restarealer langs vei eller områder rundt tidligere tekniske inngrep. Slike arealer omtales ofte som grå arealer.
-
Naturrestaurering er aktive tiltak for å forbedre natur som er forringet eller ødelagt.
Målet er å styrke naturens evne til å fungere og levere naturgoder. Det kan være karbonlagring, pollinering, rent vann, erosjonssikring, flomvern, rekreasjon og leveområder for arter.
-
Bruker naturens egne prosesser til å løse utfordringer. I fritidsboligområder kan dette handle om å ta vare på vegetasjon, vannveier, jord og terreng.
Naturbaserte løsninger kan også gjøre fritidsboligområder mer robuste mot erosjon, styrtregn, flom og slitasje.
-
Naturregnskap er en samlet oversikt over naturen i et område. Det kan vise hvilke naturtyper og økosystemer som finnes, hvilken tilstand de har, hvilke naturgoder de gir, og hvordan dette endrer seg over tid.
-
Arealnøytralitet betyr at ny utbygging og arealbruk ikke skal føre til netto tap av naturarealer. Dersom natur bygges ned, må tapet i størst mulig grad kompenseres gjennom restaurering eller tilbakeføring av andre arealer.
-
Her brukes naturnøytralitet om inngrep som ikke gir netto tap av naturarealer, og som heller ikke forringer arealenes økologiske tilstand eller naturgoder sammenlignet med før inngrepet. Dette krever både arealregnskap og vurdering av naturens tilstand.
Tema og problemstilling
Fritidsboliger utgjør en betydelig del av arealbruken i Norge. Siden 2011 er det fullført mellom 4 000 - 7 000 fritidsboliger årlig. Analyser viser også at fritidsbebyggelse står for en stor del av planlagt utbygging i Norge.
Tomtereserven for fritidsboliger er stor i Norge. Omtrent halvparten av tomtereserven ligger i natur som i dag har få eller ingen inngrep.
Dette gjør arealbruk til et av de viktigste spørsmålene i framtidig fritidsboligutvikling. Dersom utviklingen fortsetter etter dagens mønster, vil fritidsboliger fortsatt bidra til nedbygging, fragmentering og økt belastning på natur.
Nye fritidsboligområder i urørt eller lite påvirket natur gir som regel størst belastning. Slike områder henger ofte sammen med større landskap, leveområder og økologiske funksjoner. Når et nytt område åpnes, følger det også med veier, teknisk infrastruktur, ferdsel og nye bruksmønstre.
Utvidelse av eksisterende fritidsboligområder kan også gi naturtap. Fortetting i allerede utbygde områder vil ofte være et bedre alternativ enn å åpne nye naturområder. Samtidig må fortetting vurderes opp mot naturverdier, landskap, trivsel og lokale hensyn.
Grå arealer og annen forringet natur er et viktig spor i denne veilederen. Slike arealer er allerede påvirket av menneskelig aktivitet. Dersom de er egnet for utvikling, kan de gi mulighet til å spare intakt natur. I noen tilfeller kan utvikling også kombineres med restaurering, slik at naturtilstanden forbedres.
Arealbruk må vurderes på flere nivåer. Den enkelte tomta er viktig. Fritidsboligområdet er viktig. Landskapet rundt er også viktig.
På tomtenivå handler det om plassering av bygg, terrenginngrep, vegetasjon og vannveier. I fritidsboligområdet handler det om veier, parkering, teknisk infrastruktur og anleggsfase. På landskapsnivå handler det om samlet belastning fra fritidsboliger, ferdsel, stier, løyper, annen arealbruk og sårbare naturverdier.
Sentrale spørsmål innen temaet arealbruk:
Hvordan kan vi vite hvilke områder som har potensial for å få forbedret sin økologiske tilstand?
Hvilke tiltak kan bidra til å forbedre økologisk tilstand?
For å svare på disse spørsmålene trengs bedre kunnskap om naturverdier, sårbarhet, grå arealer og økologisk tilstand. Naturregnskap, kartlegging av grå arealer og besøksforvaltning kan gi et bedre grunnlag for valg av areal og tiltak.
Kjernen i temaet er å bruke areal mer bevisst. Før nye områder åpnes, bør kommuner og utbyggere vurdere om behovet kan løses gjennom eksisterende fritidsboligområder, fortetting eller utvikling av forringede arealer.