Arealbruk
Bruk tiltakshierarkiet som arbeidsmodell
Tiltakshierarkiet er en kjent modell i miljøarbeid og utbyggingsprosjekter. I denne veilederen brukes modellen som et praktisk verktøy for mer naturvennlig arealbruk i fritidsboligutvikling.
Tiltakshierarkiet kan brukes som en enkel arbeidsmodell for både for næringsaktører og kommune. Modellen viser hvilken rekkefølge utbyggingstiltak bør vurderes i:
Unngå
Begrense
Restaurere
Kompensere
Figur: Tiltakshierarkiet.
Det viktigste er å unngå nye inngrep i intakt og sårbar natur. Dersom inngrep ikke kan unngås, må de begrenses gjennom god planlegging og skånsom gjennomføring. Midlertidige inngrep bør restaureres. Kompensasjon bør først vurderes når det ikke er mulig å unngå, begrense eller restaurere naturinngrep tilstrekkelig.
For kommuner kan tiltakshierarkiet brukes i planarbeid, planvask, vurdering av tomtereserver og dialog med utbyggere. For utbyggere og lokale virksomheter kan modellen brukes i tidlig prosjektutvikling, regulering, prosjektering, anleggsfase og drift.
1. Unngå
Det første og viktigste grepet er å unngå naturinngrep. Dette handler særlig om lokalisering.
Kommuner og utbyggere bør vurdere om nye fritidsboliger kan plasseres i allerede utbygde eller forringede områder, framfor å åpne nye naturområder. Det kan også innebære å gjennomgå eksisterende planer og vurdere om enkelte områder bør tas ut eller endres.
Planvask kan være et viktig verktøy. Mange kommuner har store tomtereserver for fritidsboliger. Dersom disse ligger i intakt eller sårbar natur, kan videre utbygging gi betydelig naturtap.
Kartlegging av grå arealer bør inngå i dette arbeidet. Grå arealer kan være tidligere massetak, gamle anleggsområder, nedlagte næringsarealer eller andre sterkt påvirkede arealer. Slike områder kan i noen tilfeller være bedre egnet for utvikling enn urørt natur.
Arbeidsspørsmål:
Finnes det alternativer til å bygge i intakt natur?
Kan behovet løses gjennom fortetting eller bedre bruk av eksisterende områder?
Finnes det grå arealer eller forringede arealer som kan vurderes?
Er naturverdier og sårbarhet godt nok kartlagt?
Bør eksisterende planer gjennomgås før nye områder åpnes?
2. Begrense
Når lokaliseringen er bestemt, må inngrepene begrenses.
God planlegging kan redusere naturødeleggelser. Det kan også være billigere enn å reparere skader i etterkant. Naturhensyn bør derfor være en rød tråd i hele prosjektet, fra regulering og prosjektering til anleggsfase og ferdig område.
I praksis handler dette om å begrense arealbruken i byggefasen, styre maskinbruk, merke anleggsområder tydelig og ta vare på vegetasjon, jord, bekker, steiner og trær som ikke skal berøres.
Toppmasser er en viktig ressurs. Jord og vegetasjonsdekke som må fjernes, bør mellomlagres og brukes tilbake i området. Lokal jord, lyng, busker og vegetasjonstorver kan bidra til raskere revegetering og bedre økologisk resultat.
Opplæring av byggherre og entreprenør er også viktig. NINA kan tilby «Grønt kurs», der økologisk kunnskap og praktisk anleggserfaring kobles sammen.
Arbeidsspørsmål:
Hvordan kan anleggsområdet avgrenses tydelig?
Hvilke trær, bekker, steiner og vegetasjonsområder skal bevares?
Hvordan skal toppmasser tas av, lagres og brukes tilbake?
Hvordan kan tunge maskiner holdes unna sårbare områder?
Har entreprenør og byggherre nok kunnskap om naturhensyn?
3. Restaurere
Noen inngrep oppstår i anleggsfasen. Det kan være riggområder, midlertidige adkomstveier, masselagring eller kjørespor.
Slike inngrep bør restaureres før anleggsfasen avsluttes. Det krever at restaurering planlegges fra start. Toppmasser må tas vare på. Terrenget må formes tilbake. Vegetasjon må tilbakeføres der det er mulig.
Restaurering kan også være aktuelt i eldre fritidsboligområder. Det kan handle om å fjerne eller legge om stier, smalne inn brede ferdselsårer, stenge parallelle stier eller reparere slitasjeskader.
Restaurering kan aldri erstatte urørt natur. Den viktigste rollen er å forbedre områder som allerede er skadet, og redusere varige virkninger av inngrep som allerede er gjort.
Arbeidsspørsmål:
Hvilke midlertidige inngrep vil oppstå i anleggsfasen?
Hvordan skal riggområder og anleggsveier tilbakeføres?
Er toppmasser lagret slik at de kan brukes i restaureringen?
Finnes det gamle inngrep eller slitasjeskader som kan repareres?
Hvordan skal ferdsel styres etter at restaureringen er gjennomført?
4. Kompensere
Kompensasjon er siste trinn i tiltakshierarkiet. Det skal først vurderes når det ikke er mulig å unngå, begrense eller restaurere naturinngrep tilstrekkelig.
Kompensasjon betyr at tap av naturverdier erstattes gjennom forbedring, restaurering eller vern av natur andre steder. Målet er at den samlede belastningen på naturen skal reduseres.
I Norge er naturkompensasjon fortsatt under utvikling som virkemiddel. Det er behov for tydeligere juridiske rammer, metoder og standarder for hvordan slike tiltak skal gjennomføres og følges opp. Derfor bør kompensasjon ikke brukes som en enkel løsning for å legitimere nye naturinngrep.
Ved fritidsboligutvikling kan kompenserende tiltak for eksempel være restaurering av myr og våtmark, fjerning av gamle tekniske inngrep eller styrking av økologiske forbindelser i landskapet.
Arbeidsspørsmål:
Er alle muligheter for å unngå, begrense og restaurere vurdert først?
Hvilke naturverdier går tapt?
Kan tapet dokumenteres gjennom naturregnskap eller annen kartlegging?
Hvor kan kompenserende tiltak gi størst økologisk effekt?
Hvordan skal tiltakene følges opp over tid?
Besøksforvaltning
Fritidsboligutvikling påvirker også områdene rundt selve utbyggingen. Flere fritidsboliger gir ofte mer ferdsel på stier, skiløyper, veier, parkeringsplasser og utfartsområder.
Derfor bør besøksforvaltning være en del av arbeidet med arealbruk.
God besøksforvaltning handler om å gi brukerne gode opplevelser, samtidig som sårbare naturområder, dyreliv og lokale brukerinteresser ivaretas. Det kan innebære å kanalisere ferdsel, forsterke eksisterende stier, unngå tilrettelegging i sårbare områder og planlegge friluftsinfrastruktur før nye fritidsboligområder etableres.
Arbeidsspørsmål:
Hvor vil ferdselen fra fritidsboligområdet gå?
Hvilke stier, løyper og utfartsområder vil få økt bruk?
Finnes det sårbar natur eller dyreliv som bør skjermes?
Kan ferdselen kanaliseres til områder som tåler mer bruk?
Kan eksisterende stier og løyper forsterkes før nye etableres?
Hvordan påvirkes lokal bruk, landbruk, jakt og beiteinteresser?
Er det behov for besøksstrategi eller en samlet plan for friluftsinfrastruktur?
Hvordan skal ferdsel og slitasje følges opp over tid?
Sjekkliste for kommuner og utbyggere
For kommuner
Har vi oversikt over tomtereserven for fritidsboliger?
Vet vi hvilke områder som ligger i intakt eller sårbar natur?
Har vi kartlagt grå arealer og annen forringet natur?
Bør eksisterende planer gjennomgås gjennom planvask?
Har vi kunnskap om naturverdier, økologisk tilstand og sårbarhet?
Brukes naturregnskap eller arealregnskap som del av beslutningsgrunnlaget?
Er besøksforvaltning koblet til fritidsboligutviklingen?
For næringsliv
Er naturverdier og sårbarhet kartlagt tidlig nok?
Kan prosjektet plasseres i et allerede påvirket område?
Kan terrenginngrep, veier og parkering reduseres?
Hvordan skal jord, vegetasjon og vannveier tas vare på?
Er anleggsområdet tydelig avgrenset?
Har entreprenør og byggherre felles forståelse for naturhensyn?
Hvordan skal midlertidige inngrep restaureres etterpå?