Naturbaserte løsninger
Denne modulen viser hvordan du, med kartdata og befaring, lager en enkel men solid analyse av naturverdier, risiko og infrastruktur. Leveransen er en lagvis skisse og en kort konklusjon som styrer bevaringssoner, grønne/blå korridorer og minste inngrep.
Målsettinger
Etablere et etterprøvbart grunnlag for valg/fravalg: naturverdier, risiko og infrastruktur.
Identifisere eksisterende økosystemtjenester som kan bevares/forsterkes.
Avklare minste nødvendige inngrep og muligheter for fellesløsninger.
Produsere en kortfattet konklusjon som kan brukes i beslutningsport (go/juster/nei).
Hva skal kartlegges
Vann & jord: bekkedrag (åpne/skjulte), naturlige forsenkninger, avrenningsretning, grunnvann/sig, myr/våtmark, jordtype/permeabilitet.
Terreng & klima: helning, mikroterreng, sol/vind, snødrift/skred.
Vegetasjon & livsmiljø: trær/kantsoner, naturtyper, viltkorridorer, potensielle habitater.
Eksisterende tjenester: karbonlager (skog/myr), infiltrasjon/rensing, pollinering, rekreasjon.
Infrastruktur & inngrep: adkomst, VA/energi, tidligere uttak/planering (grå arealer), kulturmiljø.
Sårbarhet & risiko: flom/overvann, erosjon, skred, artsforekomster/hensynssoner.
Arbeidsmetode
Skrivebord: hent kartlag (NiN, Artskart, Naturbase, Vann-Nett, kommunekart) + ortofoto/historikk.
Befaring: gå «vannløypa», marker mikroterreng, fuktsoner, tråkk/korridorer; fotologg med posisjon.
Lagvis skisse (A3): vann, vegetasjon/biotoper, terreng/jord, infrastruktur/tilkomst, risiko.
Tolking + fravalg: pek ut bevaringssoner, grønne/blå korridorer, grå arealer for evt. fortetting.
Kort konklusjon: 1–2 sider med funn og anbefaling (inkl. usikkerhet/videre behov).
Nyttige databaser (Norsk)
Natur i Norge (NiN) er samfunnets felles verktøykasse for å beskrive natur på en sammenlignbar måte. Et felles begrepsapparat for naturvariasjon på alle skalaer som kan tilpasses mange formål.
Artskart viser observasjoner av arter i naturen, inkludert truede og fremmede arter. Nyttig for å finne ut om det finnes sårbare arter på eller nær tomta.
I Naturbase finn du kartfesta informasjon om natur og friluftsliv og bruk av natur til ulike føremål. Her finnes kart over verneområder, naturtyper, friluftsområder og kulturmiljø. Nyttig for å sjekke om tomta ligger i eller nær vernet natur eller viktige naturområder.
Vann-Nett viser vannkvalitet, vassdrag, tiltak i vannområder. Nyttig for å sjekke om tomta ligger ved vann eller i et nedbørsfelt.
Gode eksempler
Broparken, Vallastaden – grønn–blå struktur som kartleggingsresultat
Hva viser caset?
Etablering av en sammenhengende grønn–blå struktur på områdenivå, der grøntdrag, vannhåndtering og oppholdssoner planlegges som ett system. Prosjektet illustrerer at korridorer og kantsoner avklares tidlig som styrende premiss for videre utbygging.
Broparken eksemplifiserer skala-bevisst kartlegging: Når du legger inn korridorer (vann, vilt, ferdsel) og bevaringssoner på felt-nivå, blir det enklere å gjøre fravalg og plassere teknikk/fortetting på grå arealer. Dette er kjernen i modul 2s leveranse (lagvis skisse + konklusjon).
Hva kan overføres til fritidsboligfelt?
Kartlegg og tegn inn grønne/blå korridorer tidlig; koble tomter til disse i stedet for å bryte dem opp.
Bruk «lag for lag»-metoden (vann, vegetasjon/biotoper, terreng/jord, infrastruktur, risiko) for å definere bevaringssoner og minst mulige inngrep.
Plasser veier/VA og fellesfunksjoner i eller ved forstyrrede/tekniske flater (grå arealer), ikke i intakte naturpartier.
Dagvattendammen på Exercisefältet – kartlegging som leder til åpen fordrøyning
Hva viser caset?
Et nabolagsprosjekt der kartlegging av vannveier og nedbørsmønstre førte til en åpen dagvannsløsning (fordrøyningsdam og vegeterte renner) i grøntdrag, i stedet for rør/kummer. Løsningen samler, renser og forsinker avrenning – og gir samtidig oppholdskvaliteter.
Caset demonstrerer verdien av lagvis kartlegging (vann, terreng, vegetasjon, risiko) før utforming: Når vannets naturlige løp tegnes inn på situasjonsplanen, blir det tydelig hvor åpne tiltak bør ligge – og hvilke områder som bør skjermes.
Hva kan overføres til fritidsboligfelt?
Start med «vann-laget»: tegn dagens avrenning, forsenkninger og mulige oversvømmelsessoner – før du legger traséer for vei/VA.
Vurder en åpen kjede (takavrenning → regnbed/vegeterte grøfter → liten fordrøyningsdam i felles grøntdrag).
Kombiner med kantvegetasjon av stedegne arter for filtrering og erosjonssikring; sett av arbeids- og buffersone langs bekkedrag.
Spørsmål som bør diskuteres i prosjektet
Vannveier: Hvor renner vannet i styrtregn i dag – og hvor skal det renne i prosjektet?
Sårbare arealer: Hvilke soner må ikke berøres (myr/våtmark, kantsoner, bratte partier, skredbaner)?
Livsmiljø: Hvilke strukturer (trerekker, død ved, steinrøyser) gir mest naturgevinst hvis de bevares?
Inngrep & logistikk: Hva er minste nødvendige inngrep for adkomst/VA/energi – kan noe samles som fellesløsning?
Grå arealer: Finnes forstyrrede flater som kan bære fortetting/tekniske installasjoner i stedet for nye inngrep?
Usikkerhet: Hvilke funn trenger verifikasjon (årstid, supplerende fag, flomsimulering, snø/drift)?
Beslutning: Hvilke deler av tomta er uaktuelle for inngrep – hva foreslår vi å restaurere eller sette av som buffer?
Forslag til rollefordeling
SMB (utbygger/entreprenør)
Feltkartlegging + fotologg (posisjonerte bilder).
Lagvis situasjonsplan (A3) med vann/vegetasjon/terreng/infrastruktur/risiko.
Forslag til bevaringssoner, grønne/blå korridorer og evt. tiltak på grå arealer.
Kommune/forvaltning
Kartgrunnlag (hensynssoner, flom/skred, naturtyper), planstatus og krav til dokumentasjon.
Tilbakemelding på fravalg (hvor bygging ikke bør skje) og behov for faglig verifikasjon.
Fageksperter (biolog/hydrolog/landskapsarkitekt)
Verifisering av kritiske funn (myr/våtmark, flomveier, arter).
Prinsippseks for NBL-grep (A3) og tidlig drifts-/skjøtselimpuls (etableringspleie, erosjonssikring).