Temaet i praksis
I praksis betyr dette at naturtilstanden må være premissgivende for utviklingen.
I intakte økosystemer kan bygging ha store negative konsekvenser. I slike områder bør man gå svært skånsomt fram, og helst unngå utvikling. Dersom noe likevel vurderes, bør tomten ligge nær eksisterende utbygging, og hele byggeprosessen må ha strenge krav til rigg, transport og fotavtrykk. Tiltak kan være bruk av materialer fra stedet, minimalt bygningsfotavtrykk, begrenset tungtransport, parkering på eksisterende parkeringsplasser og grønne tak og vegger som gjenskaper noe av vegetasjonen som går tapt.
I noe bearbeidede områder handler det om å kombinere utvikling med forbedring av naturgrunnlaget. Her kan naturbaserte løsninger brukes for å reparere eller styrke økologiske funksjoner, samtidig som området tas i bruk. Eksempler er reetablering av natur, kunstige våtmarker som renser avløpsvann, restaurering av veigrøfter og etablering av felles parkeringsanlegg for å redusere spredte inngrep.
I forringede områder kan utvikling i noen tilfeller være mer hensiktsmessig, særlig når området allerede er ødelagt, ligger nær infrastruktur og samtidig har potensial for restaurering. Et grustak er et eksempel på et forringet område der det kan være bedre å utvikle enn å bygge i urørt natur, forutsatt at prosjektet bidrar til å reparere terreng, gjenoppbygge vegetasjon og forbedre økologiske forhold.
Et sentralt prinsipp er å starte med stedet, ikke med bygget. Terreng, vegetasjon, vannveier, erosjonsfare og eksisterende naturverdier må forstås før løsningen tegnes. Naturbaserte løsninger fungerer best når de er en del av planleggingen fra starten av, ikke noe som legges til på slutten.
Et annet viktig prinsipp er ressursåterholdenhet. Det betyr å bruke areal, materialer, energi og tekniske løsninger mer nøkternt og målrettet. En slik tilnærming kan redusere belastningen på natur og klima og samtidig gi lavere energibruk og vedlikeholdskostnader over tid.
Testing i piloter og case
Naturbaserte løsninger fungerer ofte best når flere hensyn løses samtidig. Gode eksempler viser at vannhåndtering, biologisk mangfold, rekreasjon og stedskvalitet kan styrkes i samme prosjekt.
I Broparken i Vallastaden ble et teknisk overvannssystem utviklet som et attraktivt byrom, med bekk, enger og trær som både støtter biologisk mangfold og gir mennesker et godt oppholdssted.
I Hovinbekken i Oslo vises hvordan flom- og klimatiltak kan kombineres med rekreasjon, økt biologisk mangfold, bedre vannkvalitet og styrket lokalmiljø.
I Dagvattendammen på Exercisfältet i Uppsala ble vannrensing, flomsikring og biologisk mangfold kombinert med et attraktivt område for opphold og aktivitet.
I Tinnerö er bygningen utformet som et informasjonspunkt, møteplass og habitat, med fasadeløsninger som også fungerer for arter som insekter, fugler og flaggermus.
Til sammen viser disse eksemplene at naturbaserte løsninger ikke trenger å være et tillegg til prosjektet. Når natur, vann, landskap og bruk planlegges samlet fra start, kan resultatet bli både mer robust, mer attraktivt og mer verdifullt over tid.
Nyttige databaser (Norsk)
Natur i Norge (NiN) er samfunnets felles verktøykasse for å beskrive natur på en sammenlignbar måte. Et felles begrepsapparat for naturvariasjon på alle skalaer som kan tilpasses mange formål.
Artskart viser observasjoner av arter i naturen, inkludert truede og fremmede arter. Nyttig for å finne ut om det finnes sårbare arter på eller nær tomta.
I Naturbase finn du kartfesta informasjon om natur og friluftsliv og bruk av natur til ulike føremål. Her finnes kart over verneområder, naturtyper, friluftsområder og kulturmiljø. Nyttig for å sjekke om tomta ligger i eller nær vernet natur eller viktige naturområder.
Vann-Nett viser vannkvalitet, vassdrag, tiltak i vannområder. Nyttig for å sjekke om tomta ligger ved vann eller i et nedbørsfelt.