Dette er den siste modulen i serien Naturbaserte løsninger. Her skal en oversetter funn fra kartlegging og tilstandsvurdering til en konkret tiltakspakke med naturbaserte løsninger. Du prioriterer etter tiltakshierarkiet (unngå–begrense–restaurere/forsterke), gjør nødvendige fravalg og ferdigstiller Tiltakskort, Go/No-Go-sjekkliste og en enkel skjøtselsplan for anlegg–drift.
SETT IN SJEKKLISE
EKSEMPEL
Topografitilpasning (bygg i mikroterreng, minimal masseflytting).
Grunn/fundament (prioriter punkt-/skrufundament der mulig).
Takavrenning (styr vann fra tak via regnbed/vegeterte grøfter – unngå hurtig overbelastning).
Naturintegrering (bevar kantsoner, stedegne arter, leveområder).
Trær/skygge/mikroklima (komfort, energi, erosjonsvern).
Diffusjonsåpenhet/isolering/materialer (fuktrobuste, vedlikeholdsvennlige detaljer).
Sparsom dagvannshåndtering (åpne løsninger før rør/kummer).
Beslutningsregel: Tiltakene må svare på tilstand: Intakt → svært skånsomt/nei; Bearbeidet → begrense + restaurere; Forringet → restaurere først + samle nye funksjoner her.
Orangeriet, Fugelsta
Hva viser caset?
Småskala naturmaterialer og detaljpleie; godt forbilde for diffusjonsåpne konstruksjoner og robuste detaljer.
Dette eksemplet understreker at material- og detaljvalg er en del av NBL-pakken (fuktbalanse, vedlikehold, inneklima).
Hva kan overføres?
Velg diffusjonsåpne lag (tre/trefiber/ler) og styr fukt med åndebremser i stedet for tett sperre.
Prioritér overbygg og takutspring; styr takvann til åpne løsninger (regnbed/forsenkning).
Gode eksempler
Tinnerö Entrébyggnad & insektshotell (Linköping)
Hva viser caset?
Integrasjon av bygg og biodiversitet: små volum, naturmaterialer og tiltak for insekter/arter i direkte tilknytning til bygget.
Caset viser hvordan naturintegrering blir et eksplisitt prosjekteringskrav – ikke pynt til slutt.
Hva kan overføres til fritidsboligfelt?
Sett av kantsoner og etabler små habitater (død ved, insektshotell, blomsterenger) ved fellesfunksjoner.
Knytt tiltak til drift/skjøtsel (slagplan for etablering og oppfølging).
Spørsmål som bør diskuteres/ belyses i prosjektet
Lokalisering: Ligger tiltakene der vannet og terrenget «vil» at de skal ligge? (åpen kjede før vei/VA).
Inngrep: Kan fundamenter/traséer gjøres reversible og med minimal masseflytting?
Biodiversitet: Hvilke naturintegreringstiltak følger med som driftsforpliktelser (skjøtsel, ettersyn)?
Material/fukt: Er klimavegger diffusjonsåpne og detaljene fuktrobuste?
Dagvann: Hvordan håndteres takavrenning (torv/plåt – konsekvenser) og hvor ender vannet?
Grå arealer: Er tekniske funksjoner (parkering/energi/VA) samlet på forstyrrede flater?
Skala: Virker tiltakene på riktig nivå (tomt/delområde/felt/landskap)?
Forslag til rollefordeling (med leveranser)
SMB (utbygger/entreprenør)
Tiltakskort per grep (hensikt, plassering, «gjør slik», aktsomhet, drift/skjøtsel, kobling til økosystemtjenester).
Faseplan (anlegg → etableringspleie → drift) inkl. årstid/tilkomst.
Go/No-Go-sjekkliste fylt ut før byggestart.
Kommune/forvaltning
Krav/veiledning for korridorer, hensynssoner og måling/oppfølging, samt aksept av fravalg.
Forventet dokumentasjon av dagvann og naturintegrering i søknader.
Fageksperter (biolog/hydrolog/landskapsarkitekt/byggfysikk)
Prinsippskisser for åpen vannvei og topografitilpasning; dimensjonering/risiko.
Gjennomgang av fukt/diffusjon og materialvalg; detaljering av takavrenning/overbygg.
Spørsmål en kan stille og arbeide med i prosjektet
Kan bygningens fotavtrykk og størrelse reduseres for å minimere inngrep og ressursbruk?
Er det mulig å velge en fleksibel og flyttbar byggeløsning, som kan demonteres uten varige spor?
Er tiltaket reversibelt – kan det fjernes eller tilbakeføres uten varig skade på naturen?
Kan du unngå støpt plate på mark, og heller bruke punktfundamenter, skrufundamenter eller påler?
Kan bygget få grønne tak eller vegger med stedegne planter som styrker naturverdier?
Er det mulig å bruke ubehandlet, naturlig treverk eller miljøsertifiserte materialer uten skadelige stoffer?
Kan du unngå plast- og komposittmaterialer utvendig, som bidrar til mikroplast i naturen?
Er det mulig å isolere med naturlige materialer som lin, hamp, trefiber eller cellulose?
Kan garasjer og boder unngås – og heller løses med fellesløsninger utenfor naturpregede soner?
Kan du unngå sprenging og større terrenginngrep ved å vurdere alternative plasseringer eller byggemetoder?
Er det mulig å plassere bygg og infrastruktur i tråd med naturlige terrenglinjer og vegetasjonsbelter?
Kan trær, busker og kantvegetasjon rundt byggeområdet skånes og bevares?
Kan du bruke kun stedegne plantearter og unngå fremmede arter i beplantning og revegetering?
Kan du gjøre minst mulig terrengbearbeiding, og heller bygge i tråd med naturens mikroterreng?
Er byggematerialene du velger lavutslipps, biologisk nedbrytbare eller del av sirkulære løsninger?
Har du kartlagt dyrelivets bevegelser og unngår å skape barrierer for vilt, beitedyr eller smådyr?
Kan du legge til rette for sambruk og deling av funksjoner som uteplasser, badstue, lager og kjøkken?
Er takvannet planlagt slik at det renner ut i regnbed eller naturlig vegetasjon, i stedet for rør?
Kan vann- og avløpsløsninger løses enkelt, med minimal graving – f.eks. med biologisk toalett og gråvannsfiltrering?
Kan du unngå grøfting og nedtapping av myrområder og våtmark, som har viktig karbonog vannfunksjon?
Er snaufjell eller alpine områder unngått som byggeplass, på grunn av lav resiliens og restitusjonsevne?
Er det satt av arealer til naturlig reetablering og fri utvikling av natur?
Er turstier og adkomstveier tilpasset terrenget, med myke kurver framfor rette linjer og masseflytting?
Hvis vei er nødvendig – kan bredden og antallet kjørespor minimeres?
Kan bygget være lavt og lite – både av hensyn til naturen og visuell innvirkning?
Kan energiløsninger og avfallsløsninger organiseres som fellestiltak – som solceller, kompost eller gjenvinningspunkt?
Er det laget en skjøtselsplan for området, slik at naturen får komme tilbake etter byggefase?
Kan byggeaktiviteten legges til vinteren for å unngå jordpakking og skader på vegetasjonen?
Har du kartlagt snø- og skredforhold, og vurdert plassering som ikke forstyrrer naturlig snødrift?
Er tiltak per tomt begrenset – slik at utvidelser med plattinger, boder og anneks ikke svekker naturen gradvis?
Kan veigrøfter og tilhørende areal restaureres og tilbakeføres til naturlig tilstand?