Dette er den siste modulen i serien Naturbaserte løsninger. Her skal en oversetter funn fra kartlegging og tilstandsvurdering til en konkret tiltakspakke med naturbaserte løsninger. Du prioriterer etter tiltakshierarkiet (unngå–begrense–restaurere/forsterke), gjør nødvendige fravalg og ferdigstiller Tiltakskort, Go/No-Go-sjekkliste og en enkel skjøtselsplan for anlegg–drift.

SETT IN SJEKKLISE

EKSEMPEL

  • Topografitilpasning (bygg i mikroterreng, minimal masseflytting).

  • Grunn/fundament (prioriter punkt-/skrufundament der mulig).

  • Takavrenning (styr vann fra tak via regnbed/vegeterte grøfter – unngå hurtig overbelastning).

  • Naturintegrering (bevar kantsoner, stedegne arter, leveområder).

  • Trær/skygge/mikroklima (komfort, energi, erosjonsvern).

  • Diffusjonsåpenhet/isolering/materialer (fuktrobuste, vedlikeholdsvennlige detaljer).

  • Sparsom dagvannshåndtering (åpne løsninger før rør/kummer).

Beslutningsregel: Tiltakene må svare på tilstand: Intakt → svært skånsomt/nei; Bearbeidet → begrense + restaurere; Forringet → restaurere først + samle nye funksjoner her.

Orangeriet, Fugelsta


Hva viser caset?

Småskala naturmaterialer og detaljpleie; godt forbilde for diffusjonsåpne konstruksjoner og robuste detaljer.

Dette eksemplet understreker at material- og detaljvalg er en del av NBL-pakken (fuktbalanse, vedlikehold, inneklima).


Hva kan overføres?

  • Velg diffusjonsåpne lag (tre/trefiber/ler) og styr fukt med åndebremser i stedet for tett sperre.

  • Prioritér overbygg og takutspring; styr takvann til åpne løsninger (regnbed/forsenkning).

Kjärnvirke Arkitektur

Gode eksempler

Tinnerö Entrébyggnad & insektshotell (Linköping)


Hva viser caset?

Integrasjon av bygg og biodiversitet: små volum, naturmaterialer og tiltak for insekter/arter i direkte tilknytning til bygget.

Caset viser hvordan naturintegrering blir et eksplisitt prosjekteringskrav – ikke pynt til slutt.

Hva kan overføres til fritidsboligfelt?

  • Sett av kantsoner og etabler små habitater (død ved, insektshotell, blomsterenger) ved fellesfunksjoner.

  • Knytt tiltak til drift/skjøtsel (slagplan for etablering og oppfølging).

White Arkitekter AB

Spørsmål som bør diskuteres/ belyses i prosjektet

  • Lokalisering: Ligger tiltakene der vannet og terrenget «vil» at de skal ligge? (åpen kjede før vei/VA).

  • Inngrep: Kan fundamenter/traséer gjøres reversible og med minimal masseflytting?

  • Biodiversitet: Hvilke naturintegreringstiltak følger med som driftsforpliktelser (skjøtsel, ettersyn)?

  • Material/fukt: Er klimavegger diffusjonsåpne og detaljene fuktrobuste?

  • Dagvann: Hvordan håndteres takavrenning (torv/plåt – konsekvenser) og hvor ender vannet?

  • Grå arealer: Er tekniske funksjoner (parkering/energi/VA) samlet på forstyrrede flater?

  • Skala: Virker tiltakene på riktig nivå (tomt/delområde/felt/landskap)?

Forslag til rollefordeling (med leveranser)

SMB (utbygger/entreprenør)

  • Tiltakskort per grep (hensikt, plassering, «gjør slik», aktsomhet, drift/skjøtsel, kobling til økosystemtjenester).

  • Faseplan (anlegg → etableringspleie → drift) inkl. årstid/tilkomst.

  • Go/No-Go-sjekkliste fylt ut før byggestart.

Kommune/forvaltning

  • Krav/veiledning for korridorer, hensynssoner og måling/oppfølging, samt aksept av fravalg.

  • Forventet dokumentasjon av dagvann og naturintegrering i søknader.

Fageksperter (biolog/hydrolog/landskapsarkitekt/byggfysikk)

  • Prinsippskisser for åpen vannvei og topografitilpasning; dimensjonering/risiko.

  • Gjennomgang av fukt/diffusjon og materialvalg; detaljering av takavrenning/overbygg.

Spørsmål en kan stille og arbeide med i prosjektet

  • Kan bygningens fotavtrykk og størrelse reduseres for å minimere inngrep og ressursbruk?

  • Er det mulig å velge en fleksibel og flyttbar byggeløsning, som kan demonteres uten varige spor?

  • Er tiltaket reversibelt – kan det fjernes eller tilbakeføres uten varig skade på naturen?

  • Kan du unngå støpt plate på mark, og heller bruke punktfundamenter, skrufundamenter eller påler?

  • Kan bygget få grønne tak eller vegger med stedegne planter som styrker naturverdier?

  • Er det mulig å bruke ubehandlet, naturlig treverk eller miljøsertifiserte materialer uten skadelige stoffer?

  • Kan du unngå plast- og komposittmaterialer utvendig, som bidrar til mikroplast i naturen?

  • Er det mulig å isolere med naturlige materialer som lin, hamp, trefiber eller cellulose?

  • Kan garasjer og boder unngås – og heller løses med fellesløsninger utenfor naturpregede soner?

  • Kan du unngå sprenging og større terrenginngrep ved å vurdere alternative plasseringer eller byggemetoder?

  • Er det mulig å plassere bygg og infrastruktur i tråd med naturlige terrenglinjer og vegetasjonsbelter?

  • Kan trær, busker og kantvegetasjon rundt byggeområdet skånes og bevares?

  • Kan du bruke kun stedegne plantearter og unngå fremmede arter i beplantning og revegetering?

  • Kan du gjøre minst mulig terrengbearbeiding, og heller bygge i tråd med naturens mikroterreng?

  • Er byggematerialene du velger lavutslipps, biologisk nedbrytbare eller del av sirkulære løsninger?

  • Har du kartlagt dyrelivets bevegelser og unngår å skape barrierer for vilt, beitedyr eller smådyr?

  • Kan du legge til rette for sambruk og deling av funksjoner som uteplasser, badstue, lager og kjøkken?

  • Er takvannet planlagt slik at det renner ut i regnbed eller naturlig vegetasjon, i stedet for rør?

  • Kan vann- og avløpsløsninger løses enkelt, med minimal graving – f.eks. med biologisk toalett og gråvannsfiltrering?

  • Kan du unngå grøfting og nedtapping av myrområder og våtmark, som har viktig karbonog vannfunksjon?

  • Er snaufjell eller alpine områder unngått som byggeplass, på grunn av lav resiliens og restitusjonsevne?

  • Er det satt av arealer til naturlig reetablering og fri utvikling av natur?

  • Er turstier og adkomstveier tilpasset terrenget, med myke kurver framfor rette linjer og masseflytting?

  • Hvis vei er nødvendig – kan bredden og antallet kjørespor minimeres?

  • Kan bygget være lavt og lite – både av hensyn til naturen og visuell innvirkning?

  • Kan energiløsninger og avfallsløsninger organiseres som fellestiltak – som solceller, kompost eller gjenvinningspunkt?

  • Er det laget en skjøtselsplan for området, slik at naturen får komme tilbake etter byggefase?

  • Kan byggeaktiviteten legges til vinteren for å unngå jordpakking og skader på vegetasjonen?

  • Har du kartlagt snø- og skredforhold, og vurdert plassering som ikke forstyrrer naturlig snødrift?

  • Er tiltak per tomt begrenset – slik at utvidelser med plattinger, boder og anneks ikke svekker naturen gradvis?

  • Kan veigrøfter og tilhørende areal restaureres og tilbakeføres til naturlig tilstand?

SLETT